Kategoriarkiv: emballasjefri

Kutt plasten, lag bivokspapir

Nb. Det er mangel på norsk bivoks og birøktaren som tidlegare var referert til i denne posten sel ikkje lenger bivoks.

Mykje av søppelet vi genererar i løp av ein dag er knytt til matoppbevaring. Lær korleis du kan kutte plastfolien og lage din eigen emballasje i staden.

Grønare kvardag var i haust på besøk til Bergen sine urbane bier på Hotell Terminus, og det er umogleg å ikkje bli begeistra for desse flittige insekta. Ikkje berre pollinera dei blomster, dei gjev oss nydelig honning, bivoks, pollen, den næringsrike dronninggeleen, samt det naturlige antibiotikum Propolis, som også drep sopp og virus.

I ein søppelfri kvardag er bivoksen spesielt nyttig. Når ein kuttar plastemballasjen er bomull voksa med bivoks ein god erstattar, og gjer det lett å slenge over salaten du ikkje rakk å ete opp til lunsj. Maten held på fuktigheta, bivokspapiret kan brukast omatt mange gonger, og er naturleg antiseptisk. Når bivokspapiret har gjort si teneste, kan det komposterast, i motsetning til sin konkurrent, plastemballasjen.

Plastemballasje kan dessverre berre resirkulerast nokre få gonger før det blir permanent avfall. I tillegg inneheld mjukplast ftalater DINP, som blir tilsett for å gjere plasten mjuk. Dette ftalatet blir lenka til blant anna hormonforstyrring, særskild hos menn. Det same gjeld DINP’s forgjengar DEPH, som no er forboden. Norge ventar på vurdering frå EU før dei eventuelt forbyr ftalatet DINP. Sjå Fremtiden i våre hender sitt informasjon om ftalater.

Som forbrukar er det omlag umogleg å halde seg oppdatert med kunstige kjemikaliar i slike produkt. Det lettaste er difor å eliminere dei frå dine forbruksvanar. Lag ditt eige bivokspapir, samla av naturens hjelparar.

birøkt_pollen_bivoks_beewrap_Grønare kvardag_Zero Waste home_Kristine Ullaland
Foto: Kristine Ullaland

Bivokspapir

Du treng:

Eit stykke 100% bomull i fin kvalitet i ein passande størrelse

  • For brød, innpakking av større matpakke eller liknande: ca. 35-40 cm * 60 cm
  • For innpakking av matpakker type 2-3 brødskiver, ost eller liknande: ca. 25 cm * 40 cm

Saks

Bivoks (seljast på helsekost, hobbyforretningar).

Bakeunderlag i silikon eller liknande til å ha under tøystykket når det skal i omnen (ver obs på at det er vanskleg å fjerne voksen etter bruk)

  • Eventuelt eit steikebrett du ikkje er så redd for.

Ein kniv

Ei skjerefjøl

Ein kleshengar til å tørke bivokspapiret på (vil komme voks på)

Ein steikeomn

Førebuing:

Tenk ut kva du vil bruke bivokspapiret til og kva størrelse du treng. Du veit sjølv best kva matvanar (og emballasjevanar) du har og kva bivokspapir du har mest behov for.

Vel ut eit tøystykke i 100% bomull i fin kvalitet. Vel gjerne eit med mønster slik at eventuelle voksujevnheter ikkje blir synlege. Hugs at det ferdige produktet vil bli litt mørkare. Vask gjerne stoffet før du sett det inn med bivoks, om du vel å kjøpe noko nytt. Dette fordi nye stoff gjerne kan innehalde uheldige biprodukt frå produksjonen og/eller sprøytemiddel.

Framgangsmåte:
Bivoks klar til bruk. Om du ynskjer å kjøpe bivoks utan emballasje, ta kontakt med din lokale birøkter.
Bivoks klar til bruk. Om du ynskjer å kjøpe bivoks utan emballasje, ta kontakt med din lokale birøkter. Foto: Kristine Ullaland

Sørg for at bivoksen er oppbevart kaldt før bruk. Det gjer den mykje lettare å arbeide med. Om du har noko å raspe med, er dette det beste, men bivoks er vanskelig å vaske av etter bruk, så da må det vere ei rasp du berre vil bruke til bivoks. Det du eventuelt kan gjere er å skjere bivoksen opp i små bitar. Dette er mykje lettare å reingjere etter bruk.

Legg silikonbakepapiret i botnen av steikebrettet og tøystykket over. Om det er for stort for steikebrettet kan du brette det i to. Det kan vere lurt å velje eit mindre tøystykke første gang du lagar bivokspapir.

Kutt opp bivoksen i små bitar og fordel jamt utover. Pass på at du ikkje har for mykje voks på. Då vil papiret bli for stivt og flasse. Det er betre å ta litt for lite for så å ta ein ny omgang med voks. Pass godt på å få voks i endane og hjørna av stoffet. Eg eksprimentara no med kor mykje voks eg treng på dei ulike stoffstykka og har ikkje endå noko fasit. På dei minste stykka 25 cm*40 cm har eg brukt ca. 45-55 gram voks, men om du ynskjer eit stivare, eventuelt eit mindre stivt papir kan du regulere mengda voks.

Sett steikeomnen på 180 grader og plasser steikebrettet med bivokspapiret midt i omnen. Det vil, avhengig av størrelsen på voksbitane, ta rundt 5-10 min å smelte voksen. Når alle bitane er smelta tek du voksen ut. Sjå over om det er nokre områder som det ikkje har kome voks på. Om nokon områder ikkje har voks, legg du på litt voks på desse områda og tek papiret inn att i omnen til dei er smelta.

Heng so opp papiret og la det tørke. Etter 5-10 min kan du brette saman ditt heimelaga bivokspapir.

Bivokspapiret blir fort tørt. Det kan vere lurt å ta papiret av hengaren før det er heilt tørt for å unngå at voksen sett seg fast i hengaren.
Bivokspapiret blir fort tørt. Det kan vere lurt å ta papiret av hengaren før det er heilt tørt for å unngå at voksen sett seg fast i hengaren. Foto: Kristine Ullaland
Bruk og vedlikehald

Papiret må berre vaskast i kaldt vatn, då varmt vatn vil løyse opp voksen. Bivoks er naturleg antiseptisk. Du treng difor ikkje å bruke såpe. Reint vatn er nok.

Papiret kan ikkje brukast til kjøtt og fisk.

Papiret er diskre i lukt, samanlikna med fleire kommersielle produkt, men har til gjengjeld kortare levetid. Personleg synst eg ikkje dette gjer so mykje, då papira etter mange månadars bruk ofte byrjar å få ein del flekkar og er klar for ein vask og ny runde med voks. Eventuelt komposten.

Om du ynskjer å kjøpe bivokspapir er desse til sal i mange av dei lokale helsekostbutikkane, som til dømes Reindyrka i Bergen. Bergen sin lokale nettbutikk Agent M fører også desse.

Har du lyst å lære meir om birøkting? Grønare kvardag vil publisere ein artikkel om dette til våren. Du kan eventuelt sjekke ut Bier og birøkting i by og bygd, av Ragna Ribe Jørgensen.

Lukke til!

Headerfoto: Kristine Ullaland

Mølleren Sylvia

Emballasjefrie butikkar er på full frammarsj. Grønare kvardag har besøkt Mølleren Sylvia, Oslos andre Zero-Waste butikk. Her får du ikkje berre varer i lausvekt, Mølleren Sylvia er økologisk og er ein tilhengar av kortreist mat. Den vakre butikken held til i Hegdehaugsveien 12, ikkje langt frå Oslos kjerne.

Tanken bak butikken er å gjennskape den gamle kolonialen der alt kan kjøpast i lausvekt. I følgje kvinna bak Mølleren Sylvia, Elisabeth Tollisen, vil fridomen til å kjøpe dei mengdene mat ein treng redusere unødig søppel både i form av matsvinn, men også emballasje. Ho oppfordrar sine kundar til å ta med eigne behaldarar, men sel også små tøyposer og krukker.

Grønare kvardag anbefala på det sterkaste å ta turen innom. Butikken er svært gjennomført og alle varene har blitt handplukka etter nye bakgrunnsjekk. Tollefsen har blant anna tatt reiseavstandar i betraktning når ho har plukka ut varer. Dispenserane er fylt med alt du måtte ynskje til ein fin pris, og vareutvalet er framleis under utvikling. Dei tilbyr også vaskemiddel lausvekt.

Lokal matprodusent i Oslo? Mølleren Sylvia ynskjer å bli kjent med deg.

IMG_8478

IMG_8444

IMG_8413

IMG_8424

IMG_8430

Zero Waste er ikkje berre eit Oslofenomen. Det er mykje søppelfri aktivitet også i Bergen. I februar får vi faktisk vår første Zero Waste butikk i Skostredet. Rå Lab er bedrifta bak butikken og består av ein gjeng engasjerte, idealistiske gründerar. Vi gler oss! Les meir om Rå Lab og Råvarene her.

Rålab

Har du tips om ein emballasjefri butikk eller gode råvarer i lausvekt? Del gjerne enten i kommentarfeltet eller på post@gronarekvardag.no.

Sjekk gjerne ut Grønare kvardag si emballasjefrie guide for Bergen.

Alle foto: David Seetiangtham/ Grønare kvardag

Emballasjefri vegetarmiddag

Vekas innlegg er skrevet av Mia Frogner, bloggaren bak den inspirerande vegetarsida Green Bonanza.  Mia blei nyleg utfordra av Grønare kvardag til å lage ein emballasjefri middag. Ho tok utfordringa med strak arm.

Emballasjefri vegetarmiddag

Da Grønare kvardag utfordret meg til å lage en emballasjefri middag med varer fra kommersielle dagligvarebutikker, tenkte jeg “jajamensann, det kan vel ikke være så trøblete”.

Det er lett å glemme det, når vi er innom butikken på vei hjem fra jobb og bare skal plukke opp det vi mangler til middagen. Det er lett å overse det, for vi har ikke fokuset vårt der, men om du ser etter, vil du bli både overrasket og sjokkert over hvor vanskelig det er å handle emballasjefritt på de største matvarekjedene i Norge.

Emballasjefri handel i 2015

Jeg vet at jeg er bortskjemt. Jeg bor midt på Grønland i Oslo, med byens største og beste grønnsaksbutikk i umiddelbar nærhet, i et lokale hvor en enorm Rema 1000 pleide å være. Rema forsvant, Grønland Frukt og Grønt flytta inn fra nabolokalet, og det er titalls meter med ferske råvarer året rundt. Inne får jeg både nøtter, urter og oster uten å måtte kjøpe med emballasje, og selv om det krever litt planlegging å ha med seg egne bokser eller poser er det fullt gjennomførbart. I Oslo begynner det nå å dukke opp flere butikker med fokus på emballasjefri handling, og gjerne også av økologiske og lokale råvarer. Holisten har åpnet på Mathallen, Økohjertet i Vika har noe utvalg og nylig åpnet også Mølleren Sylvia i Hegdehaugsveien på Majorstua. Helt top notch, men hva skjer om du tar turen til nærmeste Meny, Kiwi og Rema?

Handleregler

Som sagt, jeg gikk på med godt mot, utstyrt med både handlenett, noen ark beeswrap og et par mindre bomullsposer til løsvekt der det ikke er nok med en eller to som kan ligge løst i kurven. Jeg finner ofte inspirasjon av å gå og se på råvarer, og nå hadde jeg også skrudd på blikket som sorterte ut emballasje. Jeg inngikk en avtale med meg selv før jeg gikk inn i butikken, hvor jeg bestemte meg for fire grader av emballasje:

  1. Ingen emballasje overhodet
  2. Gjenbrukbar emballasje som jeg vet at jeg vil kunne bruke på nytt
  3. I teorien gjenbrukbar emballasje, men med lav eller ingen sannsynlighet for gjennomføring
  4. Emballasje som må kastes etter jeg har brukt det den inneholder

Jeg ville i hovedsak bruke råvarer i kategori 1, til nød 2, om jeg ikke så andre utveier. I tillegg har jeg jo fra før et kriterie om kvalitetsråvarer, og det viser seg at disse ikke alltid er i overensstemmelse.

Hva blir det til middag?

Jeg startet på Meny. I fruktdisken er emballasjefritt ganske så uproblematisk, men det var nå ikke frukt jeg skulle ha til middag, heller. Et raskt blikk på salatutvalget gjorde salat uaktuelt, med mindre jeg var interessert i en avocado- og tomatsalat. Det kunne jeg jo godt ha vært, men det må jo passe sammen med resten, og det viste seg at resten i all hovedsak består av rotgrønnsaker og løk. Jeg fant både vanlig potet, bakepotet og søtpotet i løsvekt, samt løk og purreløk, det fantes fennikel og ingefær (men det fikk jeg ikke til å passe i menyen), og blomkål (men all brokkoli var i plast). Utvalget av råvarer er nok også ganske sesongbasert, for jeg fant både neper, rødbeter og masse sopp i løsvekt på Meny, og det kan jeg ikke huske å ha sett i løsvekt året rundt. Jeg plukket med meg et par bakepoteter, en søtpotet, en løk, en bunt rødbeter, et blomkålhode, og pakket et lite bomullsnett fullt av kantarell, for de klarer jeg ikke la være å handle når jeg først ser dem.

So far, so good. Men så begynte det. For hva skal middagen egentlig smake? Ikke ingefær, det passer ikke så godt til rotgrønnsaker. Hvitløk og chili lå godt pakket inn i både plastikk og papp. Urtepottene har et fint lag med plastikk rundt seg de også. En sitron! Ja, en sitron kan jeg saktens bruke, tenkte jeg. Og så da?

Jeg vil ha hvitløk!

Tomatsaus, kanskje. Det kan jo funke, om enn uten hvitløk og chili og friske urter, jeg har jo sitron og løk. De fine, røde tomatene lå godt pakket inn i både papp og plast, og de eneste som lå utenfor, var vassne, lyse og ikke veldig innbydende. Og som vi alle vet, tomatsaus av kjipe tomater blir en kjip tomatsaus. På Meny selger de passatatomater fra Mutti på glassflaske, og jeg er heldigvis flink til å gjenbruke glassflasker (blant annet til hjemmelaget mandelmelk og saft), så jeg la en i kurven, og tenkte på kategori 2. Kategori 3 og 4 er jo fortsatt uaktuelt, og heldigvis finnes gode olivenoljer også på glassflasker som helt fint kan gjenbrukes.

Men tilbake til smaken, da. Salt? Pepper? Nja. På små glass eller poser, som jeg måtte erkjenne for meg selv at jeg aldri kommer til å gjenbruke. Så der sto jeg, og kikket, kikket og kikket, tenkte så det knaket, før jeg så én enslig liten glasskrukke med havsalt – som til alt overmål var iblandet økologiske urter! Jubel! Glasskrukker bruker jeg jo til alt, og denne er faktisk perfekt til Not Parmesan. Nok en kategori 2 der altså, om du er interessert i å ha smak i maten.

Ørlite knekk i motivasjonen

Vel ute av grønnsaksavdelingen på Meny tok det dog slutt. Og hva proteiner angår, som det finnes overflod av i det plantebaserte matriket, er helt umulig uten å få med seg emballasje som må kastes på kjøpet. Metallbokser kan riktignok gjenvinnes og gjenbrukes som for eksempel potte til en plante, men det er selvsagt en grense for hvor mange man trenger. Pappbokser kan komposteres, og det er faktisk godt likt av mark. Dessverre har jeg ikke tilgang til dette, og pappen havner derfor i papirsøppelet. Korn, ris, melkeprodukter, smør og ost var det bare å tusle forbi, da butikken jeg var i ikke hadde ferskvaredisk. Det hadde vert noe, å kunne spørre en ansatt om de kunne pakke inn en ostebit i mitt medbrakte beeswaxpapir. Vegansk middag spiser jeg jo uansett stadig vekk, men den største utfordringen med å finne embalasjefrie alternativ i en vanlig dagligvarebutikk, er å finne proteinrike varer. Om jeg hadde hatt kompost hadde egg vert et godt alternativ, da denne pappen er super å kompostere.

Dagens redning ble løsvektnøtter fra Den Lille Nøttefabrikken. Utfordringen her er dog at når du betaler på vekt, må den medbrakte emballasjen din veie tilnærmet null, om du ikke ønsker å betale ekstra for vekten av et plastglass. Det kan derfor være lurt å veie emballasjen sin før en fyller den opp om du for eksempel har en glassbeholder. Kjøpte bomullsposer har som oftest vekt notert på posen, slik at det kan trekkes fra i kassen. Jeg fylte noen desiliter i en liten bomullspose, og gikk for å betale.

Jeg vil jo bare betale

Jeg hadde ikke tenkt over at dette ville ta litt ekstra tid i kassen og gikk i på butikken rett etter jobb.. Og det tok altså så lang tid. Herremannen i kassa visste ikke hva grønnsakene var, han kunne verken prisene eller PLU-kodene, for grønnsaker i løsvekt har dessverre ingen innebygd strekkode. Det varte og rakk, og varte og rakk for hver eneste grønnsak, og køen ble mer og mer urolig og jeg ble mer og mer ukomfortabel der jeg sto med handlenettet mitt. I tillegg knotet denne mannen såpass at jeg endte opp med å betale 29,90 for en liten purreløk, så jeg måtte tusle tilbake og få tilbake 27 kroner etterpå.

Jeg gikk innom både Kiwi og Rema på veien hjem for å se om de hadde hvitløk, chilli, urter eller noe annet i løsvekt enn hva Meny kunne by på, men det var enda mindre å finne der. Poteter, løk, blomkål og frukt går fint, men utover det er vanskelig. 

Alt var faktisk bedre før

Skal vi virkelig ha et matvareinnkjøpssystem som er så bygget på effektivitet, at det er umulig å handle økonomisk og miljøvennlig i løsvekt i ordinære matvarebutikker, som tross alt er hverdagen og realiteten til de aller, aller fleste i Norge? Jeg kan komme på en rekke løsninger som vil gjøre dette både gjennomførbart, effektivt og ikke minst hyggelig, og så kommer jeg på at jajamensann, det var visst sånn det var før i tiden, når ikke alt handlet om å spare minutter i enhver sammenheng. Selv om utfordringen med å handle søppelfritt absolutt var krevende, er det virkelig viktig å få fokus på dette. Nå har jeg gått for en nærmest total søppelfri middag, men bare ved å være bevisst på emballasje når man handler, vil merkes i søppelspannet hjemme. Jeg håpar at de positive trendene vi ser nå fortsetter slik at det ikke blir så ressurskrevende for oss forbrukere å velge emballasjefrie alternativ.

Så, hva ble det til middag?

Jeg endte opp med å ikke bruke kantarellene eller nøttene, jeg gikk for ovnsbakte rotgrønnsaker med en tomat- og rødbetesaus, sammen med blomkålris med sitron og purreløk. Det var godt, det smakte masse.. Glasset med salt og urter ble redningen smaksmessig når jeg ikke fant hvitløk, og jeg brukte olivenolje på glassflaske som kan gjenbrukes, men utover det holdt jeg meg unna ingredienser jeg hadde hjemme fra før.

Bakte rotgrønnsaker med blomkålris og tomatsaus
Foto: Mia Frogner/ Green Bonanza
Foto: Mia Frogner/ Green Bonanza


2-3 porsjoner

2 bakepoteter / 4-6 poteter

2-3 små rødbeter

1 liten søtpotet

1 gul løk

1 blomkålhode

1 liten purreløk

1/2 flaske passata-tomatsaus

Saft av 1/2 sitron

Urtesalt

Olivenolje

Sett ovnen på 200 grader. Kok opp vann i en kjele, og skjær potetene og rødbetene (skrell dem først) i skiver på ca 1 cm. La først potetskivene koke i fem minutter før du fisker dem ut, og legger dem utover bakebrettet. La rødbetene koke i fem minutter også (legg av en halv til sausen), før de også legges på brettet. Søtpoteten trenger du ikke koke på forhånd. Risle over olivenolje, og strø over urtesalt, før du setter brettet inn i ovnen. Der skal det stå i ca. 30 minutter.

Tomatsausen lager du ved å surre finhakket løk og halve purreløken (den hviteste delen) i olivenolje og en klype urtesalt til løken er mør, før tomaten has oppi. Rasp den siste halve rødbeten, og ha den også oppi tomatsausen, sammen med 2 dl vann. La det småkoke på lav varme mens grønnsakene står i ovnen.

Blomkålris lager du enkelt ved å finhakke blomkålen, eller kjøre den kornete i en matmølle, før den varmes i en panne sammen med noen dråper olje, resten av purreløken finhakket, og saften fra en halv sitron.

God emballasjefri middag!

Headerfoto: Mia Frogner/ Green Bonanza