Stikkordarkiv: Zero Waste

Fem grøne TV-tips

Føler du at du kastar vekk alt for mykje tid på å sjå film og TV-seriar? Ikkje har dårleg samvit. Film og tv-seriar er eit av vår tids viktigaste kulturutrykk og kan tilby ein sentral innsikt i dei ynskjer, idear og ideal som er i samfunnet. Sjå Grønare kvardag sine tips til filmar og seriar, og bli utfordra til nye tankar rundt klima, miljø og samfunn.

Filmfortellingane har overtatt mange av dei klassiske mytenes funksjonar, som nettopp var å gje oss ein felles grunn for å forstå og tolke verda vi lev i. Sett i eit miljøperspektiv; Kva utfordringar står vi ovanfor? Kva er verdifult for oss? Kva vegar kan vi (og bør vi) velje? Og kva framtid ynskjer vi?

Battlestar Galactica (IMdb)
Tv-serie frå 2004-2009

Battlestar Galactica stiller spørsmål til om vi bør finne ei løysing på klimautfordringane vi står ovanfor, eller om vi heller bør fokusere på å finne andre planetar vi kan leve på. Dette høyres svært science fiction ut men det er folk som jobbar med dette. Den 22. desember, 2015 kunne grunnleggaren av Tesla, Paypal og romfartsselskapet SpaceX, Elon Musk, melde at dei har fått til å lande ein rakett ved hjelp av rakettens eigen motorkraft. I følge Musk er dette det første skritt på vegen mot kolonisering av Mars.

I TV-serien Battlestar Galactica er koloniar i verdsrommet blitt kvardagsleg og menneska er godt etablerte. Jorda er uleveleg og menneska er på jakt etter ein ny planet å busette seg på. TV-serien er relevant som aldri før, og tek føre seg ulike utfordringar vi står ovanfor i dagens samfunn i tillegg til klima. Serien belyser til dømes utfordring med og behovet med å definere eit «oss» og «dei», filosofiske tankar rundt utvikling av kunstig intelligens og komplekse relasjonar blant menneskjer under særs prøva situasjonar.

Bør vi fokusere på å redde jorda eller bør vi heller fokusere på å bygge ein battlestar?

The Truman Show (IMdb)
Spelefilm frå 1998

I følgje Kirkegaards tenking blir vi frå tidleg alder vant med at andre tar avgjersler for oss, slik at vi sjølv ikkje treng å ta stilling til vanskelege val. Både dei arva eigenskapane og det miljøet og samfunnet vi er ein del av, blir i stor grad regna som dei faktorane som bestemmer verdiar og val. Vi oppføre oss slik det blir forventa at ein oppfører seg i miljøet og samfunnet vi er ein del av. Truman sitt liv er eit realityshow, alt er arrangert, og han veit ikkje sjølv.

Filmen tar for seg det grunnleggande filosofiske spørsmålet; Korleis kan eg stole på at den verda eg har rundt meg, er verkeleg og ikkje ei kulisse? Mange av miljøutfordringane vi står ovanfor er ikkje synlege for oss med mindre vi aktivt oppsøker dei. Bli inspirert av Truman til å utfordre deg sjølv til å søke etter løysingar og gode tilnærmingar til dine hjartesaker.

Avatar (IMdb)
Spelefilm frå 2009

We’re here, we’re big, we’ve got the guns, we’ve got the technology, we’ve got the brains, we therefore are entitled to every damn thing on this planet.

Alt kan kjøpast for pengar og kapitalismen rår. I likskap med aktuelle saker vi har i Norge i dag, som til dømes sjødeponiet i Førdefjorden, er naturen trua av menneska i Avatar. Filmen er estetisk laga med vakker natur, og sjølv om filmen ikkje viser til harde fakta, er bodskapen klart. Vi må ta vare på naturen.

Filmen stiller spørsmål til kva kunnskap vi har i ryggen når vi gjer store og komplekse inngrep i naturen. Det er lett å vifte med peikefingeren mot industrien, men som konsumentar må vi minne oss på at vi og er med på å skape ein etterspørsel. Kva rolle har vi sjølv i dette?

Filmen er inspirert av den tida Amerika blei invadert og fråteke frå dei innfødde.

Nausicaä (IMdb)
Spelefilm frå 1984

2016 byrja med giftlokk over Bergen by. Det består av svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid. Det er ikkje første gong og Norge er tidlegare dømt for dårleg luftkvalitet av EFTA-domstolen. I Kina er ansiktsmasker so vanleg at dei no er å sjå på catwalken. Er dette noko vi må bli vande med?

I filmen Nausicaä blir vi ført til framtida der verda er øydelagd av menneskja og det er berre små lommer med menneskjer som har overlevd. Ein av desse er prinsessa Nausicaä  som bur i vindens dal. I staden for å prøve å øydelegge den giftige jungelen som gjer det umogleg for menneskja å puste utan masker, prøver ho å forstå den.

Screen-Shot-2013-04-27-at-12.03.11-PM.png

Om du får meirsmak, sjekk også ut Prinsesse Mononoke (1997).

Trashed (IMdb)
Dokumentar frå 2012

Forbruket vårt har aldri vore større, og med eit høgt konsum kjem store mengder avfall. Trashed tek føre seg den store søppelproblematikken i dagens samfunn, og utfordringar det medføre, som til dømes i form av svært høge verdiar kunstige kjemikaliar både i jord, menneske og dyr.

Denne britiske dokumentaren er  eit godt stykke forskningsjournalistikk som ser problemet frå fleire sider. Sjølv om utviklinga er dyster, viser dokumentaren til sterke positive krefter i grasrotbevegelsen. Som den kjende antropologen Margaret Mead sa det; Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it’s the only thing that ever has. Alt vi gjer i vår kvadag, små eller store ting er med på å støtte opp om, eller bryte ned etablerte rammer i samfunnet vi lev i. Bruk forbrukarmakta di og sei di meining.

Fuktbar

Jaget etter å halde seg oppdatert på kva kunstige kjemikaliar ein bør halde seg vekke i frå kan følast overveldande. Hopp av køyret og lag dine eigne produkt i staden. Lær korleis du enkelt kan lage din eigen fuktbombe til tørr vinterhud.

Fuktbar er kjapt og lett å lage, og du treng få ingrediensar. Den er fri for kunstige konserveringsmiddel og uønska kunstige kjemikaliar, og smeltar når du tek den på huda. Fuktbaren passar godt som gåve, så lag gjerne fleire når du først er i gang.

Når ein operera med få ingrediensar, ender ein ofte opp med ein fuktighetskrem som er veldig ulik i tekstur avhengig av temperatur og ein risikera emulsjon med vatn, noko som dessverre ikkje er heilt uvaneleg. Fuktbaren er difor eit enkelt og godt alternativ. Den er solid i romtemperatur, og smeltar ved høgre temperatur en dei kremane eg har prøvd hittil. Sidan den smelta når du gnir den på huda, er det vanskeleg overdosere bruken, samanlikna med fuktighetskrem på flaske. Fuktbaren er difor dryg i bruk og varer lenge.

Oppskrift:

1 del bivoks

1 del kokosolje

1 del kokossmør, eventuelt sheasmør

Etserisk olje (alternativt)

Framgangsmåte:

Bland saman alle ingrediensane i ei skål og sett i dampbad. Når ingrediensane er smelta saman, rør godt om og ta dei ut av dampbadet.

Tilsett eteriske oljer om ynskjeleg, som til dømes rose, lavendel eller epleblom. Bland godt saman og hell over i form.

Om du ikkje har silikonform kan du bruke ein mjølkekartong eller liknande. Alternativt, om du ikkje har noko form i det heile, kan du bruke ein tynn bomullsklut i ein liten kopp og helle blandinga over. Fuktbaren vil då feste seg i kluten og når fuktbaren er klar til bruk drar du den opp av forma. Kluten fungera også som innpakning til fuktbaren.

Vask bollar som har vore i kontakt med dei smelta ingrediensane med ein gong etter bruk for å unngå at det stivnar fast. Bivoksen sett seg fort, så det kan spare deg for arbeid om du tek det med ein gong.

La blandinga kjøle seg ned i forma, enten i romtemperatur eller i kjøleskapet. Det tek eit par timar. Når blandinga er stivna, ta den forsiktig ut av forma. Den er då klar til bruk.

Kvar kan ein kjøpe ingrediensane?

Bivoks (seljast på helsekost, hobbyforretningar. Kontakt eventuelt ditt lokale birøktarlag). Om du bur i Bergen kan du kontakte Søylands Biegard, som sel bivoks for 100 kr kiloen.

Kokosolje og kokossmør får du kjøpt i glas hos din lokale helsekostbutikk. Nokre av dei store matbutikkane sel også dette.

Tilpass ditt bruk

Fuktbaren kan lagast i alle mogelege variantar. For eksempel kan den brukast til bleieutslett ved å tilsette sink i oppskrifta. Det fine med å lage sine eigne hygieneprodukt er at du kan lage dei slik du ynskjer. Det gjeld både lukt, ingrediensar og konsistens.

Oppskrifta er fleksibel og du kan sjølv variere kor hard/ mjuk du ynskjer baren ved å tilsette meir bivoks for å gjere den hardare dersom du oppheld deg i varmt klima, eventuelt mindre bivoks om du ynskjer ein mjukare bar. Dersom du kuttar ned på mengda bivoks vil fuktbaren lettare smelte, då kokosolje er svært temperatursensitivt.

Oppskrifta er frå Wellness Mama. Sjekk gjerne ut sida hennar for inspirasjon og oppskrifter.

Lukke til!

Toppfoto: Kristine Ullaland

Zero Waste kjøkken

Visste du at du både kan få romsleg plass på kjøkkenet, gode råvarer og spare lommeboka? Sjå Grønare kvardag’s tips og transformer kjøkkenet ditt om til eit søppelfritt kjøkken.

Mange blir forundra når dei høyrer om Zero Waste og tenker at dette må ta alt for mykje tid, og i likskap med andre livsstilsendringar tek det sjølvsagt tid å legge om vaner. Det blir litt som når ein flyttar til ein ny stad og på nytt må finne ein god matbutikk ein likar, eit treningssenter, sitt favoritt bibliotek og plassen med dei beste drinkane. Slik er det også når ein skal oppdage sin eigen heimstad på ny med ein visjon om ein søppelfri kvardag. Bruk kreativiteten og tenk nytt, inkluder vener og familie og finn gode vaner som passar for dykkar livsstil og behov.

Den lettaste endringa du kan gjere for å minske søppel er å tenke nye over kva  du tek med seg inn i heimen. Vi treng ofte mindre en det vi trur og det dei kommersielle makter fortel oss at vi treng.

Planlegg måltida for den kommande veka

Då far min var born hadde dei faste måltid alle dagar i veka, og dei fleste i bygda hadde den same rutinen, ettersom dette var styrt av årstida og kva ein fekk tak i i butikken. I dag handlar vi mykje på impuls, og vi veit gjerne ikkje kva vi skal ha til middag før vi står i butikken. Impulsive innkjøp fører fort til svinn. Den lettaste måten å endre dette på er å lage ein vekeplan for måltida. Fleire matbloggar som til dømes Veganmisjonen tilbyr ferdige vekemenyar. Matkjedene byrjar no også å henge seg på trendane med middagsplanlegging, då det sjølvsagt og er av deira interesse at vi som forbrukarar er meir føreseieleg. Ironisk nok kan ein hevde at vårt handlemønster til dels er eit resultat av det einsidige fokuset matvarekjedene har køyrt på pris, i staden for til dømes kvalitet. Rema 1000 tilbyr ein middagsapp der du enkelt kan planlegge måltida dine. Mindre matsvinn sparar både lommeboka di og søppelspannet.

Du kan og lage dine eigne vekeplaner og sjonglere dine favorittrettar.

8477474033_d9a783bc84_h
Gode system gjer det lett å halde oversikten over kva ein har. Foto: Bryan Lee
Eliminer unødige gjenstandar frå kjøkkenet

Kva treng du eigentleg på kjøkkenet? Mange ender opp med fulle hyller av ting ein eigentleg ikkje treng. Gå igjennom skuffer og skap og fjern dublettar og ting du ikkje brukar. Doner vekk tinga til ein samfunnsgagnleg organisasjon som Fretex. Kanskje noko kan seljast på Finn.no, eller kanskje nokon naboar eller familiemedlemmar har bruk for det. Ver streng med kva du tek inn i kjøkkenet, og lag eit system som gjer at det er lett å sjå kva du har i skuffer og skap. Tenk fleirbruk rundt tinga du har.

Det kan høyres litt rart ut men noko av det mest tilfredstillande ved Zero Waste-livsstilen er for mange nettopp det å finne ut korleis ein kan minke eigendelar. Sjølv om det i utgangspunktet kan vere litt vanskeleg å gje i frå seg ting, er det mykje meir verdifult å kunne bruke kjøkkenet lett og effektivt. Mindre ting fører ofte også til mindre tid til oppvask og rydding.

Bytt ut eingongsprodukt med fleirgongsprodukt

Plast bør ein unngå i den grad ein kan. Det kan berre resirkulerast nokre få gonger før det blir permanent avfall. Det plastmjukgjerande stoffet DINP som brukast i Norge er kontroversielt. Danske myndigheiter er klare i si tale om at ftalatet DINP, i likskap med sin forgjengar DEHP, er hormonforstyrrande. Kjøper du bakepapir utan svanemerke er det godt mogleg at det inneheld fluor. Dette blir brukt for å unngå at feittet festar seg til papiret. Fluor blir i likskap med DINP knytt til hormonforstyrringar, samt nedsett sædproduksjon. Sjå forbrukerrådet sin hormonsjekk for rettleiing.

10292821883_8f8ac3465e_z
Bruk smør eller olje i staden for bakepapir. Foto: Yelp Inc.

Smør eller olje egna seg godt til å smøre former med for å unngå at mat sett seg fast. Du kan eventuelt investere i ei silikonmatte. I staden for plastfilm og aluminiumsfolie kan ein bruke boksar eller bivokspapir (sjå oppskrift). I staden for tørkepapir kan ein bruke kjøkkenhandkle eller sy eigne kjøkkenhandkle på rull. Det same gjeld for papirserviettar. Bytt dei ut med noko i ty. Sjølv eingongsprodukt som serviettar er billige, blir mange bekkar små ein stor å. Det er økonomisk å heller tenke gjenbruk.

Sjå på kjøkkenet ditt som din eigen vesle butikk

For nokre år sidan møtte eg ein matantropolog. For han var det å studere korleis folk laga mat noko av det mest spennande han kunne tenke seg. Der eg såg curry og raspeballa, såg han kulturarv, tradisjon og samspel mellom menneskjer. Det tok meg nokre år før eg forstod kva han eigentleg snakka om.

Det er lettvint å kjøpe prosesserte varer der jobben er gjort for oss, men dette går på bekostning av vår personlege tilknyting til matlaging. Vi mistar kunnskap og erfaring vi har nedarva frå familie og vener i generasjonar og det gjer oss også svært avhengig av produsentane. Vi ender opp med lite kunnskap om kva ingrediensar som er naudsynte for å lage dei ulike varene, noko som både gjer det vanskeleg å stille spørsmål ved innhaldslista til matvarene vi kjøper. I ein hektisk kvardag er det heller ikkje alltid ein har overskot til å saumfare innhaldslistene til alle produkta ein ynskjer å kjøpe. Stussa du også over at du først fant ut at det var sukker i ketsjupen då dei først fekk ein sukkerfri variant? Det enkle er ofte det beste. Gjer det sjølv.

Sjå på kjøkkenet ditt som din eigen vesle butikk. Det er overraskande mykje du enkelt kan lage sjølv. Og det gjeld ikkje berre mat. Få ingrediensar som natron, krystallsoda, kokosolje og kaustisk soda kan til og med halde deg med alle hygieneprodukta du treng.

Utfordr deg sjølv til å prøve å lage ting frå grunnen av. Spør familie og vener om råd. Kanskje de til og med kan inspirere kvarandre?

4072623022_81f39be720_z
Heimelaga sitronost. Foto: Chiot’s Run
Sylting, safting, forvelling, hermetisering, tørking og fermentering

Er du tilhengar av kortreist, emballasjefri mat? Då er du avhengig av å kjøpe sesongbetonte varer. Konservering av gode råvarer er i vinden som aldri før, og det er både mykje kurs og informasjon på nettet. Kanskje har du har ein slektning eller venn som meir en gjerne deler av sin kunnskap? Det er også få ting som smakar so godt som til dømes heimelaga hermetiserte pærer eller heimelaga leverpostei på nybaka brød.

Tips til bloggar: Fermentering,  Sylting, safting og konservering 

Kutt emballasjen

Sesongens frukt og grønt er lett å få tak i emballasjefritt i konvensjonelle butikkar, men om du ynskjer kjøtt og fisk må du til din lokale slaktar, fiskeforhandlar eller kolonial (Bergen). Kjøp kjøtt og fisk frå og frys ned i porsjonar slik at du enkelt kan ta opp det du treng etter kvart. Dersom du kjøper i større kvantum en det du et for veka, treng du berre å supplere med friske grønsaker dei neste vekene. Mindre tid på butikken, og meir tid til det du vil bruke den til. Samtidig sparar du miljøet for unødig søppel, resirkulering og traving fram og tilbake til bosspannet. Sjå Grønare kvardag si liste over emballasjefrie matvarer i Bergen.

Resirkuler

Finn ut kva din kommune resirkulera og lag eit enkelt sorteringssystem på kjøkkenet som gjer det enkelt å resirkulere. Hugs at sorteringssystemet vil endre seg etter kvar som du legg om til ein søppelfri livsstil, det kan difor vere lurt å lage eit fleksibelt sorteringssystem. Du vil fort sjå at det ikkje lenger er bruk for den vanlege bossbøtta. Det er også mogleg å sende søppelet til TerraCycle som nyttar søppelet til å lage nye ting. Brukar de eingongsty eller plasthanskar på jobben? Kanskje de kan resirkulere dette gjennom TerraCycle?

Komposter
Grønare kvardag november 214.JPG
Få kompostmakken til å lage næringsrik jord av matavfallet ditt. Foto: Kristine Ullaland

For å finne ut korleis ein kan redusere mengda søppel ein generera i løp av ein dag, må ein først sjå kva ein faktisk har i søppla. Mange vil bli overraska over kor mykje av dette som faktisk er nedbrytbart materiale. I motsetning til andre lister relatert til avfall, toppar vi forbrukarane lista med 231 000 tonn matsvinn i 2013, samanlikna med 68 000 tonn matsvinn i butikkledda, 2000 tonn matsvinn i grossistledda og 60 000 tonn i matindustrien.

I Bergen tilbyr ikkje renovasjonsverket kompost, og gjev difor støtte til etablering av kompost med intill 1000 kr. For folk i små leilegheiter i byen kan det vere umogleg å starte ein varmkompost eller ein kaldkompost, enten på grunn av manglande hage eller på grunn av skadedyr. Makkompost eller den Japanske fermenteringskomposten, Bokashi er gode luktfrie alternativ. Bokashikomposten kan du ha rett under vasken og består av ein lufttett behaldar der ein tilsett melkesyrebakteriar eller EM1. Makkompost er også luktfritt og det anbefalast at ein startar med 1000 makk for ein vanleg husstand. Jord frå Makkompost, ogso kalla det svarte gullet, er så næringsrik at fleire statar i USA har merka det som gjødsel. Makken må vere inne når det er minusgrader, og jobbar best rundt 20 grader og oppover. Hugs, næringsrik jord gjev næringsrike plantar.

Dersom du har spørsmål send gjerne ein mail til post@gronarekvardag.no.

Lukke til!

Toppfoto: Miss Yas

Grønare julegåver

Vi brukar omlag over dobbelt so mykje pengar på julegåver som våre skandinaviske naboar. I 2014 brukte vi i snitt 5622 kr på julegåver. Til samanlikning brukte svenskane rundt 2640 kr. I vekas innlegg tipsar Grønare kvardag om korleis du kan bidra til ei meir berekraftig jul ved å velje berekraftige gåver.

Det er mange kodar knytt til gåver. Korleis verdsett du dei rundt deg? Kjenner du dei godt nok til å plukke ut den perfekte gåva? Kjenner dei deg godt nok til å gje deg den perfekte gåva? I følgje den franske sosiologen Marcel Mauss, har gåva ein høg sosial verdi for relasjonen mellom givar og mottakar, samt deira sosiale status. Men på trass det mange gjerne trur, er ikkje gåvas faktiske verdi er ikkje relatert til dette.

Kva med å utfordre både deg sjølv og dine næraste til å gje kvarandre berekraftige gåver i år? Det er eigentleg ikkje so vanskeleg, og kan kanskje til og med spare deg for tid. Den største utfordringa er kanskje å tillegga seg ein ny tankegang. Kva er ei verdig gåve, og kva er det sosialt akseptert å gjev vekk? Utfordr deg sjølv til å tenke nytt i årets julegåveførebuing.

Tips til grønare julegåver:
DSC_0820
Foto: Kristine Ullaland. Ynskjeliste er ein fin måte å informere dei rundt deg kva du treng.
Lag ynskjeliste

Ynskjeliste er ein flott måte å informere familie og vener om kva du treng og ynskjer deg. Om du er ein av dei smarte forbrukarane som berre kjøper eit merke sokkar i ein bestemt farge og difor alltid har like par, skriv det opp på ynskjelista. Har du ein favorittvin, kaffi, sparar pengar til ein ferietur eller treng nye tallerkenar til serviset ditt. Skriv det på lista. Det sparar både deg og givaren for tid, spesielt dei som ikkje ser deg so ofte og ikkje er oppdatert på kva du treng. Be vener og familie om å gjere det same.

Gje opplevingar framfor ting

Vi har ikkje so stor tradisjon med å gje opplevingar, og ser ut til å føretrekke ting. Kanskje fordi det er lettare å anerkjenne fysiske gåver ved å for eksempel ta dei i bruk med ein gong. Til dømes pleidde alle i familien min å få eit par strikka sokkar av bestemor mi. Vi tok alltid sokkane på med ein gong vi hadde pakka dei opp, for ingen ting er som skikkelege ullsokkar på ein kald desemberdag. Samstundes fekk besta kontant stadfesta at gåva falt i smak. Det er ikkje like lett å få ein slik kontant tilbakemelding på gåva om ein gjev vekk ein konsertbillett eller gåvekort, men det betyr ikkje at gåva ikkje blir verdsett. Ei gåve de kan oppleve saman er også flott. Pioneren innan Zero Waste-bevegelsen, Bea Johnson, fortel at dei gjev borna sine ein kalender med familieaktivitetar, der dei har ein aktivitet kvar månad gjennom det neste året. Dette er ein fin måte å samle familien på, eventuelt vener.

Foto: Peter/ Flickr. Kva med å gje venene dine gåvekort på ein opplevelsesdag de kan dele saman? Kva med å leige spa-avdelinga i nærområdet ein kveld? Book eit dag med ein seglbåtinstruktør. Hyr inn den lokale fotografen til å kurse dykk i foto, eller XXXXX
Foto: Peter/ Flickr. Kva med å gje venene dine gåvekort på ein opplevelse de kan dele saman? Kva med å leige spa-avdelinga ein kveld? Book ein dag med ein seglbåtinstruktør. Hyr inn den lokale fotografen til å kurse dykk i foto, eller book den fine hytta i nærområdet ditt for ei helg.
Kjøp brukt

Det er faktisk utruleg mykje flott å få tak i brukt, enten du går i butikk eller på nett. Av ein eller anna grunn kjenst ordet «brukt» litt meir guffent ut, enn ordet «vintage» eller «antikk». Antikk betyr at gjenstanden ofte er meir en 100 år. «Vintage» er meir diffus og er eit gammalt engelsk uttrykk for «god årgang». Retro, til forskjell, er ofte kopiar eller etterlikning av gamle moter. Det har blitt trendy å kjøpe «vintage», det kan difor ofte vere ganske dyrt. Det er mykje flott ein kan kjøpe brukt om ein ser litt vekk i frå det som er trendy. Kanskje de til og med har nokre vakre ting eller møblar i boda de kan gje vekk til familie eller vener?

Gi gåver du sjølv har fått vidare

Når eg gjev vekk gåver ber eg alltid vener om å bytte gåva om dei ikkje likar den, eventuelt gje den vidare. Sjølv om ein gjerne føler at ein har treft innertiaren med gåva ein kjøpte, er det ikkje sikkert at mottakaren føler det same. Det er heller ikkje alltid like lett å huske på om du føler at gåva er ein innertiar fordi den er lik stilen til venen din, eller om det rett og slett er fordi venen din allereie har ein slik eigendel? Likevel, som Mauss seier, betyr det ikkje so mykje kva gåva er, men kva tankar som er lagt bak gåva. Gje gåva vidare til nokon du veit ikkje har ein slik eigendel frå før, og som vil sette pris på gåva.

Gje vekk noko du allereie har liggande heime

Kva er ei verdig gåve? Nokre synst kanskje det er radikalt å gje vidare ting ein allereie har heime, i likskap med å gje vidare gåver ein har fått frå andre. Dette på trass av at du sjølv gjerne ikkje brukar gjenstanden, og du veit om ein eller fleire vener som ville satt pris på denne tingen. I følgje Bea Johnson er det å sitte på eigendelar ein ikkje brukar, bortkasting av ressursar. Eit godt tips kan vere å ha ei skuff eller ein kasse der du legg eigendelar som du ikkje brukar, som kan passe godt som gåver. Ikkje berre blir du kvitt noko du ikkje brukar, du gleder også ein god ven med ei fin gåve. Om du føler avsky ved tanken på å gje vidare noko du allereie har fått sjølv og ikkje treng, som du veit nokon i din «gåvekrets» vil sette pris på, reflekter over dette. Kva ligg bak?

Foto: David Seetiangtham. Typosar som kan eliminere dei små plastposane er ei fin gåve. Kanskje du kan fylle dei med noko godt?
Foto: David Seetiangtham. Typosar som kan eliminere dei små plastposane er ei fin gåve. Fyll dei med noko godt og gje dei til ein god ven.
Gje gåver som inspirerar til ein grønare kvardag

Mange ynskjer ein grønare kvardag men treng litt hjelp til å komme i gang. Om du har ein slik ven, kva med å kjøpe eller lage noko som du veit vil sette fart på prosessen? Mange av Grønare kvardag sine oppskrifter er lette å lage og er flotte gåver. Små handlenett i bomull som venen din kan bruke til kjøpe tomatar, nøtter eller liknande i er ei fin gåve. Eventuelt, kva med eit bivokspapir eller matboks i rustfritt stål som kan eliminere plastmatboksen? Kickstart gode nyttårsføresett for din famillie og dine vener ved å inspirere til berekraftige kvardagsrutiner.

Innpakking

Visste du at om lag alt julepapiret går rett i søppla? Det kan ikkje resirkulerast. Bytt heller over til berekraftige alternativ. Skal du gje vekk ei skjorte og godteri? Kva med å bruke skjorta som innpakning? Tenk kreativt. Avispapir eller gråpapir egnar seg også godt som innpakkingspapir og kan resirkulerast. Kanskje du tok vare på noko julepapir frå i fjor som du kan bruke om att? Ty kan også brukast som innpakking. For inspirasjon, sjekk ut Furoshiki.

Foto: Artifact uprising

Ynskjer dykk ei riktig fin førjulstid.

Sjekk gjerne ut Grønare kvardag sin Pinterestkonto for inspirasjon til ei grønare jul.

Toppfoto: Kristine Ullaland

Bokashi: Lag ditt eige serum og strø

Nei dette er ikkje ein lekker limonade. Det er melkesyrebakterien Lactobacillus (IMO), bokashien sin gode hjelpar. Lær korleis du kan lage den sjølv, samt ditt eige bokashistrø.

Lurer du på korleis ein bokashikompost fungerar? Les meir her.

Lactobacillus er ein type bakterie som finnast i mange ulike former. Dette er ein «vennleg» melkesyrebakterie som blant anna lev i vårt fordøyelsesystem i følgje U.S. National Library of Medicine.

Du kan kultivere mikrobar sjølv, enten frå lufta, frå jord eller lauv. Denne oppskrifta kultivera bakteriar frå lufta. Om du ikkje ynskjer å dyrke bakteriekulturen sjølv kan du enten kjøpe effektive mikroorganismar til bokashi, kalla EM1 eller kjøpe ferdig bokashistrø. EM1 er ein mykje meir effektiv bakteriekultur beståande av fleire typar bakteriar som forsterkar kvarandre. Dyrking av bokashiserum og å lage strø frå grunnen er tidkrevjande og for spesielt interesserte.

Å dyrke fram den ynskja bakteriekulturen kan ta nokre veke, avhengig av temperatur. Dersom du er ivrig etter å komme i gang med komposten rådast det at du kjøper første pose bokashistrø for so og eventuelt lage ditt eige.

Bokashi og drivhusgassar

I likskap med makkompost, som også er kjent som Vermikompost, produsera ikkje bokashien drivhusgassar slik som tradisjonell kompost gjer. Dette fordi komposten blir fermentert for so å bli nedbrote, og gjennomgår ikkje rotning som tradisjonell kompost gjer. Det er denne prosessen som skapar drivhusgassar. På ein måte kan ein sei at bokashi ikkje er ein komposteringsprosess men ein anaerob fermenteringsprosess, som gjer det enkelt for jordas levande organismar å fordøye bokashikomposten. Drivhusgassar eller ei, kompost er ein fin måte å kutte søppelet på og gjev næringsrik jord.

Ingen lukt eller problem med skadedyr

Sidan komposten er lukka treng du ikkje uroe deg for skadedyr eller insekt. Komposten er luktfri og kan fint oppbevarast inne. Det er allsidig og kan brukast til å fjerne lukt og opne tilstoppa rør, i tillegg til kompostering. Den blir til dømes brukt til å fjerne lukt i grisebingar og likande.

Lag ditt eige serum (Lactobacillus) og bokashistrø/ papir

Oppskrifta er delt opp i to fasar sidan du først må dyrke fram den ønska bakteriekulturen, før du kan sette det inn i aviser eller liknande som du brukar på komposten.

Kanskje du har nokre aviser liggande heime som du kan bruke? Visste du at papir berre kan resirkulerast 6-7 gonger før det blir permanent avfall? Kompostering er eit godt alternativ til forbrenningshallar. Foto: Svein Halvor Halvorsen
Kanskje du har nokre aviser liggande heime som du kan bruke? Visste du at papir berre kan resirkulerast 6-7 gonger før det blir permanent avfall? Kompostering er eit godt alternativ til forbrenningshallar. Foto: Svein Halvor Halvorsen
Lactobacillus
Du treng:

Ris (eventuelt ein anna kjelde til karbohydrata som til dømes quinoa)

To behaldarar til å dyrke bokashien i (ein liten og ein som rommar 10 gonger so mykje)

Ein kjøkkenhandduk eller liknande til å dekke over behaldarane

Flasker til å oppbevare serumet i (plast)

Oppskrift:

1 del risvatn

10 delar mjølk

10 delar sukker eller melasse

Framgangsmåte:

Ta ris i ein behaldar og fyll det med dobbelt so mykje vatn. Rist vatnet og risen godt, og skyl av vatnet i ein behaldar. Dette blir din base for bakterieveksten, og den vil tiltrekke seg mikrobar du har i lufta heime, blant dei bakterien Lactobacillus.

Legg ein kjøkkenhandduk eller noko liknande lett over basen slik at ikkje insekt eller rusk kan komme nedi. Hugs at det ikkje kan vere for tett. Vi ynskjer tross alt å trekke til oss bakteriar.

I løp av 2-8 dagar vil det danne seg ei kvit hinne på basen og lukte syrleg. Du vil sjå at basen har delt seg i tre lag. Topplaget har ei kvitleg hinne. Det midtarste laget er gråleg/ kvitt, medan botnen har kvitt botnslam. Vi er interessert i det midtarste laget og silar derfor basen, eventuelt bruk eit tøystykke som sil og press vatnet gjennom for hand.

Mål blandinga i eit desilitermål og hell so blandinga i ein større emballasje. Bland inn 10 delar mjølk. Økologisk heilmjølk er det beste, men all mjølk vil virke. Ved å tilsette mjølk lagar vi ein god vekstbase for Lactobacillus. La blandinga stå til det har danna seg eit kvitt skum på toppen. Det tek vanlegvis 1-3 veker, avhengig av temperatur.

Sjå video for illustrasjon av konsistens.

Fjern toppen av blandinga med ein steikespade eller liknande. Lukta er sursøt og minner om rømmask (rømmekolle). Veska vil være svakt gul. Sil av og hell resten blandinga over i ein ny behaldar der du tilsett sukker eventuelt melasse. Bland godt inn og fyll over på tette flasker. Denne fasen skal ikkje utvikle gass, men det anbefalast likevel å oppbevare serumet på plastflasker. Eg har sjølv serumet på glasflasker men dette krev meir tilsyn for å forsikre at flaskene ikkje sprekk. Hald eit auge med flaskene og opn dei med jevne mellomrom for å sleppe ut eventuell gass.

Legg biprodukta av prosessen i komposten eller grav det ned i bedet. Ver obs på at det vil byrje å lukte når du skil blandinga. Om du gjer det inne, kan det vere lurt å gjere det når du ikkje skal ha gjestar ein time seinare.

Du kan blande sukker/melasse og serum det direkte i flaskene. 1 del sukker og 1 del serum.

Haldbarheit: Serum

Det stridast kor lenge blandinga kan oppbevarast før den blir dårleg. Nokre seier 2 år, medan andre seier 3 månadar. Dersom du blandar serumet med melasse kan du oppbevare det i romtemperatur, om du brukar sukker må du oppbevare blandinga i kjøleskapet.

Grønare kvardag_Bokashi serum1_DIY_Kristine Ullaland
Serumet bør oppbevarast på plastflasker då gassproduksjon kan forekomme, noko som kan føre til at glassflaskene sprekk. Glassflaske krev ekstra arbeid. Foto: Kristine Ullaland
Oppskrift
Bokashistrø/ Bokashiark:

Sett serumet inn i avispapir, kaffi eller kveitekli (kruskakli)

For å bruke serumet til bokashi er det vanleg å blande det inn i avispapir eller ein eller anna type kli. Du kan også bruke kaffi. Nokre brukar serumet som spray direkte på komposten, men eg har ikkje prøvd dette sjølv.

Framgangsmåte:

Bland serumet ut med 20 delar vatn, og sett inn i til dømes avispapir. Serumet blir no «aktivert» og dersom du lat det stå på flaske vil det danne seg gassar i flaska. Serumet har også kortare levetid når det først er aktivert. Opne flaska med nokre dagar mellomrom for å sleppe ut gassen. Det beste er å bruke alt du vatnar til å sette inn i til dømes avispapir. Kveitekli// kruskakli skal vere det mest effektive, men har sjølv berre brukt avispapir.

Ta ut stiftane av avisene. Du kan velje om du vil bruke ein plastpose eller ein tett behaldar. Vakuumpakking er klart det beste. Legg avispapiret i ein tett plastpose og fyll med veske slik at avisene blir fuktige. Det skal vere ca. 50 % luftfuktighet. Om du brukar kli skal du kunne forme ein ball, utan at den fell frå kvarandre når du opnar hendene att. Klem ut so mykje luft du kan av posen og knyt den. La posen ligge 1-2 veker. Det er viktig at prosessen er lufttett og at den har så lite luft som mogeleg.

Når avisene luktar sursøtt, er dei klare til tørking. Du kan også bruke dei slik dei er. Haldbarheita skal faktisk vere betre når dei er fuktige, men dei er mykje meir utsatt mugg og krev difor ein heilt tett behaldar og minimalt med luft. Det er difor lurt å tørke papiret. Det tek ca. 1-2 dagar. Om du vel å bruke kveitekli, er eit leikebasseng ypparleg for tørking. Strøet må vendast under tørking for å få alt tørt, samt unngå mugg. Oppbevar det so i ein plastpose eller ein tett behaldar. Jo mindre luft det er i behaldaren, jo betre. Om du oppbevara det i ein plastpose, klem ut all luft og knyt att posen. Ta ut ark etter bruk.

Grønare kvardag_Bokashi Norge_
Ynskjer du å lære meir om Bokashi. Sjekk gjerne ut den nyoppstarta bedrifta Bokashi Norge. Bilete er hyperlenka.
Kjøpe serum eller bokashistrø?

Om du synst dette høyres vanskeleg ut kan du kjøpe ferdig bokashistrø hos Bokashi Norge. Dei jobbar også med å få til eit effektivt strø basert på byggrestar frå eit lokalt mikrobryggeri. Om du ikkje ynskjer å lage serumet sjølv kan du kjøpe det her. Ynskjer du å lære meir om bokashi, kan boka Bokashi composting: From scraps to soil in weeks anbefalast. Boka er kritisk til sjølvdyrka bokashistrø fordi det ikkje er like effektivt som EM og EM1 som er ei har ein samansetning på minst 3 ulike bakteriekulturar, inkludert ulike former for melkesyrebakterien Lactobacillus, som blir brukt i oppskrifta over. Mi erfaring er at den heimelaga kulturen er god nok og kompostera matavfallet innan 5-6 veker under ideell temperatur (over 18-20 grader). Eg vil likevell mest truleg gå over til å kjøpe strø, eventuelt EM1, då det ikkje passar min livsstil å lage dette sjølv. Har du prøvd dette før og har andre erfaringar? Del gjerne i kommentarfeltet.

Lurer du på korleis ein bokashikompost fungerar? Les meir her.

Lukke til, enten du vel å lage eller kjøpe bokashistrø.

Toppfoto: Kristine Ullaland

Kutt plasten, lag bivokspapir

Nb. Det er mangel på norsk bivoks og birøktaren som tidlegare var referert til i denne posten sel ikkje lenger bivoks.

Mykje av søppelet vi genererar i løp av ein dag er knytt til matoppbevaring. Lær korleis du kan kutte plastfolien og lage din eigen emballasje i staden.

Grønare kvardag var i haust på besøk til Bergen sine urbane bier på Hotell Terminus, og det er umogleg å ikkje bli begeistra for desse flittige insekta. Ikkje berre pollinera dei blomster, dei gjev oss nydelig honning, bivoks, pollen, den næringsrike dronninggeleen, samt det naturlige antibiotikum Propolis, som også drep sopp og virus.

I ein søppelfri kvardag er bivoksen spesielt nyttig. Når ein kuttar plastemballasjen er bomull voksa med bivoks ein god erstattar, og gjer det lett å slenge over salaten du ikkje rakk å ete opp til lunsj. Maten held på fuktigheta, bivokspapiret kan brukast omatt mange gonger, og er naturleg antiseptisk. Når bivokspapiret har gjort si teneste, kan det komposterast, i motsetning til sin konkurrent, plastemballasjen.

Plastemballasje kan dessverre berre resirkulerast nokre få gonger før det blir permanent avfall. I tillegg inneheld mjukplast ftalater DINP, som blir tilsett for å gjere plasten mjuk. Dette ftalatet blir lenka til blant anna hormonforstyrring, særskild hos menn. Det same gjeld DINP’s forgjengar DEPH, som no er forboden. Norge ventar på vurdering frå EU før dei eventuelt forbyr ftalatet DINP. Sjå Fremtiden i våre hender sitt informasjon om ftalater.

Som forbrukar er det omlag umogleg å halde seg oppdatert med kunstige kjemikaliar i slike produkt. Det lettaste er difor å eliminere dei frå dine forbruksvanar. Lag ditt eige bivokspapir, samla av naturens hjelparar.

birøkt_pollen_bivoks_beewrap_Grønare kvardag_Zero Waste home_Kristine Ullaland
Foto: Kristine Ullaland

Bivokspapir

Du treng:

Eit stykke 100% bomull i fin kvalitet i ein passande størrelse

  • For brød, innpakking av større matpakke eller liknande: ca. 35-40 cm * 60 cm
  • For innpakking av matpakker type 2-3 brødskiver, ost eller liknande: ca. 25 cm * 40 cm

Saks

Bivoks (seljast på helsekost, hobbyforretningar).

Bakeunderlag i silikon eller liknande til å ha under tøystykket når det skal i omnen (ver obs på at det er vanskleg å fjerne voksen etter bruk)

  • Eventuelt eit steikebrett du ikkje er så redd for.

Ein kniv

Ei skjerefjøl

Ein kleshengar til å tørke bivokspapiret på (vil komme voks på)

Ein steikeomn

Førebuing:

Tenk ut kva du vil bruke bivokspapiret til og kva størrelse du treng. Du veit sjølv best kva matvanar (og emballasjevanar) du har og kva bivokspapir du har mest behov for.

Vel ut eit tøystykke i 100% bomull i fin kvalitet. Vel gjerne eit med mønster slik at eventuelle voksujevnheter ikkje blir synlege. Hugs at det ferdige produktet vil bli litt mørkare. Vask gjerne stoffet før du sett det inn med bivoks, om du vel å kjøpe noko nytt. Dette fordi nye stoff gjerne kan innehalde uheldige biprodukt frå produksjonen og/eller sprøytemiddel.

Framgangsmåte:
Bivoks klar til bruk. Om du ynskjer å kjøpe bivoks utan emballasje, ta kontakt med din lokale birøkter.
Bivoks klar til bruk. Om du ynskjer å kjøpe bivoks utan emballasje, ta kontakt med din lokale birøkter. Foto: Kristine Ullaland

Sørg for at bivoksen er oppbevart kaldt før bruk. Det gjer den mykje lettare å arbeide med. Om du har noko å raspe med, er dette det beste, men bivoks er vanskelig å vaske av etter bruk, så da må det vere ei rasp du berre vil bruke til bivoks. Det du eventuelt kan gjere er å skjere bivoksen opp i små bitar. Dette er mykje lettare å reingjere etter bruk.

Legg silikonbakepapiret i botnen av steikebrettet og tøystykket over. Om det er for stort for steikebrettet kan du brette det i to. Det kan vere lurt å velje eit mindre tøystykke første gang du lagar bivokspapir.

Kutt opp bivoksen i små bitar og fordel jamt utover. Pass på at du ikkje har for mykje voks på. Då vil papiret bli for stivt og flasse. Det er betre å ta litt for lite for så å ta ein ny omgang med voks. Pass godt på å få voks i endane og hjørna av stoffet. Eg eksprimentara no med kor mykje voks eg treng på dei ulike stoffstykka og har ikkje endå noko fasit. På dei minste stykka 25 cm*40 cm har eg brukt ca. 45-55 gram voks, men om du ynskjer eit stivare, eventuelt eit mindre stivt papir kan du regulere mengda voks.

Sett steikeomnen på 180 grader og plasser steikebrettet med bivokspapiret midt i omnen. Det vil, avhengig av størrelsen på voksbitane, ta rundt 5-10 min å smelte voksen. Når alle bitane er smelta tek du voksen ut. Sjå over om det er nokre områder som det ikkje har kome voks på. Om nokon områder ikkje har voks, legg du på litt voks på desse områda og tek papiret inn att i omnen til dei er smelta.

Heng so opp papiret og la det tørke. Etter 5-10 min kan du brette saman ditt heimelaga bivokspapir.

Bivokspapiret blir fort tørt. Det kan vere lurt å ta papiret av hengaren før det er heilt tørt for å unngå at voksen sett seg fast i hengaren.
Bivokspapiret blir fort tørt. Det kan vere lurt å ta papiret av hengaren før det er heilt tørt for å unngå at voksen sett seg fast i hengaren. Foto: Kristine Ullaland
Bruk og vedlikehald

Papiret må berre vaskast i kaldt vatn, då varmt vatn vil løyse opp voksen. Bivoks er naturleg antiseptisk. Du treng difor ikkje å bruke såpe. Reint vatn er nok.

Papiret kan ikkje brukast til kjøtt og fisk.

Papiret er diskre i lukt, samanlikna med fleire kommersielle produkt, men har til gjengjeld kortare levetid. Personleg synst eg ikkje dette gjer so mykje, då papira etter mange månadars bruk ofte byrjar å få ein del flekkar og er klar for ein vask og ny runde med voks. Eventuelt komposten.

Om du ynskjer å kjøpe bivokspapir er desse til sal i mange av dei lokale helsekostbutikkane, som til dømes Reindyrka i Bergen. Bergen sin lokale nettbutikk Agent M fører også desse.

Har du lyst å lære meir om birøkting? Grønare kvardag vil publisere ein artikkel om dette til våren. Du kan eventuelt sjekke ut Bier og birøkting i by og bygd, av Ragna Ribe Jørgensen.

Lukke til!

Headerfoto: Kristine Ullaland

Bokashikompost

I Japan har dei lange tradisjonar med å effektivisere komposten ved å tilføre mikroorganismar. No byrja teknikken å bli meir og meir vanleg i vesten. Lær korleis du kan omdanne matavfalle ditt til næringsrik jord.

Kompost under kjøkkenvasken

Bokashi er ein kompost du har i ein lufttett behaldar, gjerne under kjøkkenvasken. Vanlegvis vil matavfall som blir oppbevart i lufttette boksar lukte. Grunnen til at bokashi ikkje luktar er at komposten blir tilført mikroorganismar i form av bokashistrø eller bokashipapir som fermenterar komposten. Komposten din blir på ein måte sylta på same måte som sylteagurken du har i kjøpelskapet. Sjølv har eg bokashikomposten under vasken, og tek oppi matavfallet mitt etter kvart. Det som er flott med bokashi er at alt av matavfall kan komposterast. Du treng difor ikkje å overvåke komposten for å forsikre deg om at dei andre medlemmane i husstanden din brukar den riktig. På kvelden tek du eit lag bokashistrø over matavfallet for å halde i gang bokashien. Om du skal kompostere reker eller bein kan du bruke litt ekstra strø.

Når bokashibøtta er full må den stå i minst to veker i romtemperatur. Dette for at bokashikulturen skal få tid til å fermentere komposten.

Lag Bokashi av kebabemballasje_Grønare kvardag_Zero Waste_
Som kompostbehaldar kan du bruke kebabemballasje. Det kan du få ta i hos din lokale kebabsjappe. Dei blir kvitt søppelet sitt og du får ein bokashibehaldar. Vinn-vinn for begge.
Når er komposten klar?

Når komposten er klar skal det lukte litt søtleg. Då kan du velje om du vil grave den ned i bakken, i plantekassen din, eller i ein jordfabrikk. For at bokashien skal bli ferdig må den blandast med jord, og det er viktig at topplaget består av jord. Sjølv har eg ein plantekasse som eg kun brukar til kompostjord, samt ein kasse i kjellaren som eg brukar som jordfabrikk på vinterstider. Så lenge det er meir en 15 grader vil komposten arbeide, men er mest effektiv når det er over 20 grader.

Frå du blandar ut bokashien med jord, tek det 3-6 veker før komposten er klar til bruk. Du vil då ikkje lenger sjå særleg spor etter avfallet du har kompostert. Den ferdige jorda er svært næringsrik og passar godt til dyrking. Hugs at næringrik jord blir til næringsrik planter. Mykje av jorda vi kjøper i butikk er utvunne av myrer. Ikkje berre er det uhendig for det store co2-utsleppet dette medfører, jorda er også tilnærma næringsfattig.

Sjølv om det er fristande å bruke jorda frå komposten med ein gong, er det lurt å vente minst 3 veker. Dette fordi jorda har ein syrleg ph-verdi. Nokre brukar også komposten til i makkomposten. Utfordringa med dette er at komposten er for sur for makken, noko som vil slite på makken og mest truleg minke bestanden.

Kva treng du?
Ein lufttett behaldar i passande størrelse
  • Mine behaldarar har eg fått gratis av den lokale kebabshappa. Plastikkbehaldarane til kebab er super størrelse som passar utmerka under kjøkkenvasken. Dei er også lette å stable under lagring både med og uten innhald. I tillegg er det gjennbruk av ein ressurss som ellers ville gått i søppelet. Om du ynskjer å kjøpe bøtter kan du gjere det her. Hugs at du treng fleire en ei bøtte sidan komposten må stå i 2 veker før den kan gravast ned.
Bokashistrø
  • Bokashistrø kan du lage sjølv. Alt du treng er risvatn, melk, sukker og litt tid. Oppskrift finn du her. Eventuelt kan du kjøpe det her (plastikkemballert).
Ein plass å grave ned komposten

Om du ikkje har ein hage har du gjerne ein ven med ein hage. For urbane forhold er eg mest tilhengar av makkompost, då jorda kan brukast utan noko utblanding slik som med bokashikomposten. Det er også mange som ynskjer å kjøpe jorda, så det er ikkje noko problem å bli kvitt jord. Grunnen til at mange likevel brukar bokashikompost, er at den tek alt som makkomposten ikkje tek; sitrus, bein og kjøttrestar, samt mjelkeprodukt. Mange finn dette skremmande og lurer på om bokashimikroben kan fortære andre ting. Bokashimikroben er ikkje særleg motstandsdyktig i miljø med mykje oksygentilførsel. Det er difor den må dyrkast i ein lufttett behaldar.

Bokashi_Grønare kvardag_Zero Waste_ Kristine Ullaland_Kompost inne_Urban kompost
Foto: Kristine Ullaland. Denne jorda er blitt til på totalt 5 veker. Det var opprinneleg sitrus og ananasskal. Denne lille fliken med ukompostert ananas med ein klisterlapp er alt som avsløre dets fortid. Bokashikompost er svært effektivt.
Lag ein jordfabrikk

Dersom du har ei bod eller ein kjellar kan du lage det ein kalla ein jordfabrikk. Det er ein behaldar der du kan blande kompsten din med jord slik at bokashien blir til jord. Etter 3-6 veker er komposten klar til bruk og kan brukast som den er. Du kan sjølvsagt også lage jordfabrikken ute, men du vil ikkje ha mulighet til å blande inn komposten når det er frost ute. Komposten kan fint stå lagra over lengre tid utan at det gjer noko, men det er litt kjedelig å fylle boda med kompost dersom det er andre alternativ.

Kompost uten forråtning

Makkompost og bokashi produserar ikkje co2, då desse ikkje bryt ned maten med forråtning slik som tradisjonell varmkompost til dømes. I makkomposten et makken komposten før den byrjar å rotne og er difor luktfri. Bokashikomposten blir som sagt til ved fermentering og blir så brutt ned.

Støtte til kompost

Dersom du bur i Bergen støttar BIR med opptill 1000 kr i oppstart av kompost. Dette kan du søke om her.

Grønare kvardag_Bokashi kompost_Lag Bokashikompost_Zero Waste Norge
Kompostjord gjev næringsrik jord som er flott å plante i. Hugs at næringsrik jord gjev næringsrike plantar. Foto: Kristine Ullaland

Toppfoto: David Yttervik Seetiangtham/ Grønare kvardag

Mølleren Sylvia

Emballasjefrie butikkar er på full frammarsj. Grønare kvardag har besøkt Mølleren Sylvia, Oslos andre Zero-Waste butikk. Her får du ikkje berre varer i lausvekt, Mølleren Sylvia er økologisk og er ein tilhengar av kortreist mat. Den vakre butikken held til i Hegdehaugsveien 12, ikkje langt frå Oslos kjerne.

Tanken bak butikken er å gjennskape den gamle kolonialen der alt kan kjøpast i lausvekt. I følgje kvinna bak Mølleren Sylvia, Elisabeth Tollisen, vil fridomen til å kjøpe dei mengdene mat ein treng redusere unødig søppel både i form av matsvinn, men også emballasje. Ho oppfordrar sine kundar til å ta med eigne behaldarar, men sel også små tøyposer og krukker.

Grønare kvardag anbefala på det sterkaste å ta turen innom. Butikken er svært gjennomført og alle varene har blitt handplukka etter nye bakgrunnsjekk. Tollefsen har blant anna tatt reiseavstandar i betraktning når ho har plukka ut varer. Dispenserane er fylt med alt du måtte ynskje til ein fin pris, og vareutvalet er framleis under utvikling. Dei tilbyr også vaskemiddel lausvekt.

Lokal matprodusent i Oslo? Mølleren Sylvia ynskjer å bli kjent med deg.

IMG_8478

IMG_8444

IMG_8413

IMG_8424

IMG_8430

Zero Waste er ikkje berre eit Oslofenomen. Det er mykje søppelfri aktivitet også i Bergen. I februar får vi faktisk vår første Zero Waste butikk i Skostredet. Rå Lab er bedrifta bak butikken og består av ein gjeng engasjerte, idealistiske gründerar. Vi gler oss! Les meir om Rå Lab og Råvarene her.

Rålab

Har du tips om ein emballasjefri butikk eller gode råvarer i lausvekt? Del gjerne enten i kommentarfeltet eller på post@gronarekvardag.no.

Sjekk gjerne ut Grønare kvardag si emballasjefrie guide for Bergen.

Alle foto: David Seetiangtham/ Grønare kvardag