Kategoriarkiv: gjennbruk

Fem grøne TV-tips

Føler du at du kastar vekk alt for mykje tid på å sjå film og TV-seriar? Ikkje har dårleg samvit. Film og tv-seriar er eit av vår tids viktigaste kulturutrykk og kan tilby ein sentral innsikt i dei ynskjer, idear og ideal som er i samfunnet. Sjå Grønare kvardag sine tips til filmar og seriar, og bli utfordra til nye tankar rundt klima, miljø og samfunn.

Filmfortellingane har overtatt mange av dei klassiske mytenes funksjonar, som nettopp var å gje oss ein felles grunn for å forstå og tolke verda vi lev i. Sett i eit miljøperspektiv; Kva utfordringar står vi ovanfor? Kva er verdifult for oss? Kva vegar kan vi (og bør vi) velje? Og kva framtid ynskjer vi?

Battlestar Galactica (IMdb)
Tv-serie frå 2004-2009

Battlestar Galactica stiller spørsmål til om vi bør finne ei løysing på klimautfordringane vi står ovanfor, eller om vi heller bør fokusere på å finne andre planetar vi kan leve på. Dette høyres svært science fiction ut men det er folk som jobbar med dette. Den 22. desember, 2015 kunne grunnleggaren av Tesla, Paypal og romfartsselskapet SpaceX, Elon Musk, melde at dei har fått til å lande ein rakett ved hjelp av rakettens eigen motorkraft. I følge Musk er dette det første skritt på vegen mot kolonisering av Mars.

I TV-serien Battlestar Galactica er koloniar i verdsrommet blitt kvardagsleg og menneska er godt etablerte. Jorda er uleveleg og menneska er på jakt etter ein ny planet å busette seg på. TV-serien er relevant som aldri før, og tek føre seg ulike utfordringar vi står ovanfor i dagens samfunn i tillegg til klima. Serien belyser til dømes utfordring med og behovet med å definere eit «oss» og «dei», filosofiske tankar rundt utvikling av kunstig intelligens og komplekse relasjonar blant menneskjer under særs prøva situasjonar.

Bør vi fokusere på å redde jorda eller bør vi heller fokusere på å bygge ein battlestar?

The Truman Show (IMdb)
Spelefilm frå 1998

I følgje Kirkegaards tenking blir vi frå tidleg alder vant med at andre tar avgjersler for oss, slik at vi sjølv ikkje treng å ta stilling til vanskelege val. Både dei arva eigenskapane og det miljøet og samfunnet vi er ein del av, blir i stor grad regna som dei faktorane som bestemmer verdiar og val. Vi oppføre oss slik det blir forventa at ein oppfører seg i miljøet og samfunnet vi er ein del av. Truman sitt liv er eit realityshow, alt er arrangert, og han veit ikkje sjølv.

Filmen tar for seg det grunnleggande filosofiske spørsmålet; Korleis kan eg stole på at den verda eg har rundt meg, er verkeleg og ikkje ei kulisse? Mange av miljøutfordringane vi står ovanfor er ikkje synlege for oss med mindre vi aktivt oppsøker dei. Bli inspirert av Truman til å utfordre deg sjølv til å søke etter løysingar og gode tilnærmingar til dine hjartesaker.

Avatar (IMdb)
Spelefilm frå 2009

We’re here, we’re big, we’ve got the guns, we’ve got the technology, we’ve got the brains, we therefore are entitled to every damn thing on this planet.

Alt kan kjøpast for pengar og kapitalismen rår. I likskap med aktuelle saker vi har i Norge i dag, som til dømes sjødeponiet i Førdefjorden, er naturen trua av menneska i Avatar. Filmen er estetisk laga med vakker natur, og sjølv om filmen ikkje viser til harde fakta, er bodskapen klart. Vi må ta vare på naturen.

Filmen stiller spørsmål til kva kunnskap vi har i ryggen når vi gjer store og komplekse inngrep i naturen. Det er lett å vifte med peikefingeren mot industrien, men som konsumentar må vi minne oss på at vi og er med på å skape ein etterspørsel. Kva rolle har vi sjølv i dette?

Filmen er inspirert av den tida Amerika blei invadert og fråteke frå dei innfødde.

Nausicaä (IMdb)
Spelefilm frå 1984

2016 byrja med giftlokk over Bergen by. Det består av svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid. Det er ikkje første gong og Norge er tidlegare dømt for dårleg luftkvalitet av EFTA-domstolen. I Kina er ansiktsmasker so vanleg at dei no er å sjå på catwalken. Er dette noko vi må bli vande med?

I filmen Nausicaä blir vi ført til framtida der verda er øydelagd av menneskja og det er berre små lommer med menneskjer som har overlevd. Ein av desse er prinsessa Nausicaä  som bur i vindens dal. I staden for å prøve å øydelegge den giftige jungelen som gjer det umogleg for menneskja å puste utan masker, prøver ho å forstå den.

Screen-Shot-2013-04-27-at-12.03.11-PM.png

Om du får meirsmak, sjekk også ut Prinsesse Mononoke (1997).

Trashed (IMdb)
Dokumentar frå 2012

Forbruket vårt har aldri vore større, og med eit høgt konsum kjem store mengder avfall. Trashed tek føre seg den store søppelproblematikken i dagens samfunn, og utfordringar det medføre, som til dømes i form av svært høge verdiar kunstige kjemikaliar både i jord, menneske og dyr.

Denne britiske dokumentaren er  eit godt stykke forskningsjournalistikk som ser problemet frå fleire sider. Sjølv om utviklinga er dyster, viser dokumentaren til sterke positive krefter i grasrotbevegelsen. Som den kjende antropologen Margaret Mead sa det; Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it’s the only thing that ever has. Alt vi gjer i vår kvadag, små eller store ting er med på å støtte opp om, eller bryte ned etablerte rammer i samfunnet vi lev i. Bruk forbrukarmakta di og sei di meining.

Bokashikompost

I Japan har dei lange tradisjonar med å effektivisere komposten ved å tilføre mikroorganismar. No byrja teknikken å bli meir og meir vanleg i vesten. Lær korleis du kan omdanne matavfalle ditt til næringsrik jord.

Kompost under kjøkkenvasken

Bokashi er ein kompost du har i ein lufttett behaldar, gjerne under kjøkkenvasken. Vanlegvis vil matavfall som blir oppbevart i lufttette boksar lukte. Grunnen til at bokashi ikkje luktar er at komposten blir tilført mikroorganismar i form av bokashistrø eller bokashipapir som fermenterar komposten. Komposten din blir på ein måte sylta på same måte som sylteagurken du har i kjøpelskapet. Sjølv har eg bokashikomposten under vasken, og tek oppi matavfallet mitt etter kvart. Det som er flott med bokashi er at alt av matavfall kan komposterast. Du treng difor ikkje å overvåke komposten for å forsikre deg om at dei andre medlemmane i husstanden din brukar den riktig. På kvelden tek du eit lag bokashistrø over matavfallet for å halde i gang bokashien. Om du skal kompostere reker eller bein kan du bruke litt ekstra strø.

Når bokashibøtta er full må den stå i minst to veker i romtemperatur. Dette for at bokashikulturen skal få tid til å fermentere komposten.

Lag Bokashi av kebabemballasje_Grønare kvardag_Zero Waste_
Som kompostbehaldar kan du bruke kebabemballasje. Det kan du få ta i hos din lokale kebabsjappe. Dei blir kvitt søppelet sitt og du får ein bokashibehaldar. Vinn-vinn for begge.
Når er komposten klar?

Når komposten er klar skal det lukte litt søtleg. Då kan du velje om du vil grave den ned i bakken, i plantekassen din, eller i ein jordfabrikk. For at bokashien skal bli ferdig må den blandast med jord, og det er viktig at topplaget består av jord. Sjølv har eg ein plantekasse som eg kun brukar til kompostjord, samt ein kasse i kjellaren som eg brukar som jordfabrikk på vinterstider. Så lenge det er meir en 15 grader vil komposten arbeide, men er mest effektiv når det er over 20 grader.

Frå du blandar ut bokashien med jord, tek det 3-6 veker før komposten er klar til bruk. Du vil då ikkje lenger sjå særleg spor etter avfallet du har kompostert. Den ferdige jorda er svært næringsrik og passar godt til dyrking. Hugs at næringrik jord blir til næringsrik planter. Mykje av jorda vi kjøper i butikk er utvunne av myrer. Ikkje berre er det uhendig for det store co2-utsleppet dette medfører, jorda er også tilnærma næringsfattig.

Sjølv om det er fristande å bruke jorda frå komposten med ein gong, er det lurt å vente minst 3 veker. Dette fordi jorda har ein syrleg ph-verdi. Nokre brukar også komposten til i makkomposten. Utfordringa med dette er at komposten er for sur for makken, noko som vil slite på makken og mest truleg minke bestanden.

Kva treng du?
Ein lufttett behaldar i passande størrelse
  • Mine behaldarar har eg fått gratis av den lokale kebabshappa. Plastikkbehaldarane til kebab er super størrelse som passar utmerka under kjøkkenvasken. Dei er også lette å stable under lagring både med og uten innhald. I tillegg er det gjennbruk av ein ressurss som ellers ville gått i søppelet. Om du ynskjer å kjøpe bøtter kan du gjere det her. Hugs at du treng fleire en ei bøtte sidan komposten må stå i 2 veker før den kan gravast ned.
Bokashistrø
  • Bokashistrø kan du lage sjølv. Alt du treng er risvatn, melk, sukker og litt tid. Oppskrift finn du her. Eventuelt kan du kjøpe det her (plastikkemballert).
Ein plass å grave ned komposten

Om du ikkje har ein hage har du gjerne ein ven med ein hage. For urbane forhold er eg mest tilhengar av makkompost, då jorda kan brukast utan noko utblanding slik som med bokashikomposten. Det er også mange som ynskjer å kjøpe jorda, så det er ikkje noko problem å bli kvitt jord. Grunnen til at mange likevel brukar bokashikompost, er at den tek alt som makkomposten ikkje tek; sitrus, bein og kjøttrestar, samt mjelkeprodukt. Mange finn dette skremmande og lurer på om bokashimikroben kan fortære andre ting. Bokashimikroben er ikkje særleg motstandsdyktig i miljø med mykje oksygentilførsel. Det er difor den må dyrkast i ein lufttett behaldar.

Bokashi_Grønare kvardag_Zero Waste_ Kristine Ullaland_Kompost inne_Urban kompost
Foto: Kristine Ullaland. Denne jorda er blitt til på totalt 5 veker. Det var opprinneleg sitrus og ananasskal. Denne lille fliken med ukompostert ananas med ein klisterlapp er alt som avsløre dets fortid. Bokashikompost er svært effektivt.
Lag ein jordfabrikk

Dersom du har ei bod eller ein kjellar kan du lage det ein kalla ein jordfabrikk. Det er ein behaldar der du kan blande kompsten din med jord slik at bokashien blir til jord. Etter 3-6 veker er komposten klar til bruk og kan brukast som den er. Du kan sjølvsagt også lage jordfabrikken ute, men du vil ikkje ha mulighet til å blande inn komposten når det er frost ute. Komposten kan fint stå lagra over lengre tid utan at det gjer noko, men det er litt kjedelig å fylle boda med kompost dersom det er andre alternativ.

Kompost uten forråtning

Makkompost og bokashi produserar ikkje co2, då desse ikkje bryt ned maten med forråtning slik som tradisjonell varmkompost til dømes. I makkomposten et makken komposten før den byrjar å rotne og er difor luktfri. Bokashikomposten blir som sagt til ved fermentering og blir så brutt ned.

Støtte til kompost

Dersom du bur i Bergen støttar BIR med opptill 1000 kr i oppstart av kompost. Dette kan du søke om her.

Grønare kvardag_Bokashi kompost_Lag Bokashikompost_Zero Waste Norge
Kompostjord gjev næringsrik jord som er flott å plante i. Hugs at næringsrik jord gjev næringsrike plantar. Foto: Kristine Ullaland

Toppfoto: David Yttervik Seetiangtham/ Grønare kvardag

Ein grønare kvardag

Vi blir oppfordra til å «stemme med lommeboka» i kampen mot kunstige kjemikaliar. Aktivt ta avtand frå innpakning av kle og leikar som kan innehalde gifter, samt å tenke over forbruket vårt generelt. Nordmenn hadde mellom 4-6 ulike kunstige kjemikaliar i blodet for 60 år sidan. I dag er talet oppe i 200-400 hos ein gjennomsnittleg nordmann, noko som gjev oss ein plassering i verdstoppen. Vår velstand har fått noko av skulda (NRK).Som forbrukar kan det følast nærmast uoverkomeleg å få oversikta over dei siste «do-and-dont’s», og kva bør ein verkeleg prioritere?På denne heimesida ynskjer eg å dele mi erfaring og tankar rundt dette feltet. Som ei gardsjente som vaks opp med sjølvmelka melk, viltkjøt og heimedyrka grønsaker, til eit meir urbant liv i Bergen og London, følte eg at eg mista kontrollen over kva matvarene eg kjøpte innehaldt. Mykje at maten vi no får kjøpe, er ikkje lenger mat, men eit produkt. Samstundes ser vi ut til å nærmast ukritisk smøre oss med kremar og parfyme, som inneheld ingrediensar som vi gjerne veit svært lite om.I ein travel kvardag kan det verke overveldande å gjere sjølv mindre endringar i kvardagen, i frykt for at det tek lengre tid. Ynskje om å leve ein grønare livstil er noko mange har, og dersom ein tek det i sitt eige tempo, treng det slett ikkje å vere avskrekkande. Å søke mot ein grønare livsstil har fått litt «flinkisstempel», men det er det ingen grunn til. Planen med denne sida er å lage ein hub der eg samlar informasjon, videoar og bloggar som kan vere nyttig for deg. Kom gjerne med tilbakemeldingar og innspel.

Ser fram til å høyre frå deg.

Beste helsing Kristine