Kategoriarkiv: dokumentar

Fem grøne TV-tips

Føler du at du kastar vekk alt for mykje tid på å sjå film og TV-seriar? Ikkje har dårleg samvit. Film og tv-seriar er eit av vår tids viktigaste kulturutrykk og kan tilby ein sentral innsikt i dei ynskjer, idear og ideal som er i samfunnet. Sjå Grønare kvardag sine tips til filmar og seriar, og bli utfordra til nye tankar rundt klima, miljø og samfunn.

Filmfortellingane har overtatt mange av dei klassiske mytenes funksjonar, som nettopp var å gje oss ein felles grunn for å forstå og tolke verda vi lev i. Sett i eit miljøperspektiv; Kva utfordringar står vi ovanfor? Kva er verdifult for oss? Kva vegar kan vi (og bør vi) velje? Og kva framtid ynskjer vi?

Battlestar Galactica (IMdb)
Tv-serie frå 2004-2009

Battlestar Galactica stiller spørsmål til om vi bør finne ei løysing på klimautfordringane vi står ovanfor, eller om vi heller bør fokusere på å finne andre planetar vi kan leve på. Dette høyres svært science fiction ut men det er folk som jobbar med dette. Den 22. desember, 2015 kunne grunnleggaren av Tesla, Paypal og romfartsselskapet SpaceX, Elon Musk, melde at dei har fått til å lande ein rakett ved hjelp av rakettens eigen motorkraft. I følge Musk er dette det første skritt på vegen mot kolonisering av Mars.

I TV-serien Battlestar Galactica er koloniar i verdsrommet blitt kvardagsleg og menneska er godt etablerte. Jorda er uleveleg og menneska er på jakt etter ein ny planet å busette seg på. TV-serien er relevant som aldri før, og tek føre seg ulike utfordringar vi står ovanfor i dagens samfunn i tillegg til klima. Serien belyser til dømes utfordring med og behovet med å definere eit «oss» og «dei», filosofiske tankar rundt utvikling av kunstig intelligens og komplekse relasjonar blant menneskjer under særs prøva situasjonar.

Bør vi fokusere på å redde jorda eller bør vi heller fokusere på å bygge ein battlestar?

The Truman Show (IMdb)
Spelefilm frå 1998

I følgje Kirkegaards tenking blir vi frå tidleg alder vant med at andre tar avgjersler for oss, slik at vi sjølv ikkje treng å ta stilling til vanskelege val. Både dei arva eigenskapane og det miljøet og samfunnet vi er ein del av, blir i stor grad regna som dei faktorane som bestemmer verdiar og val. Vi oppføre oss slik det blir forventa at ein oppfører seg i miljøet og samfunnet vi er ein del av. Truman sitt liv er eit realityshow, alt er arrangert, og han veit ikkje sjølv.

Filmen tar for seg det grunnleggande filosofiske spørsmålet; Korleis kan eg stole på at den verda eg har rundt meg, er verkeleg og ikkje ei kulisse? Mange av miljøutfordringane vi står ovanfor er ikkje synlege for oss med mindre vi aktivt oppsøker dei. Bli inspirert av Truman til å utfordre deg sjølv til å søke etter løysingar og gode tilnærmingar til dine hjartesaker.

Avatar (IMdb)
Spelefilm frå 2009

We’re here, we’re big, we’ve got the guns, we’ve got the technology, we’ve got the brains, we therefore are entitled to every damn thing on this planet.

Alt kan kjøpast for pengar og kapitalismen rår. I likskap med aktuelle saker vi har i Norge i dag, som til dømes sjødeponiet i Førdefjorden, er naturen trua av menneska i Avatar. Filmen er estetisk laga med vakker natur, og sjølv om filmen ikkje viser til harde fakta, er bodskapen klart. Vi må ta vare på naturen.

Filmen stiller spørsmål til kva kunnskap vi har i ryggen når vi gjer store og komplekse inngrep i naturen. Det er lett å vifte med peikefingeren mot industrien, men som konsumentar må vi minne oss på at vi og er med på å skape ein etterspørsel. Kva rolle har vi sjølv i dette?

Filmen er inspirert av den tida Amerika blei invadert og fråteke frå dei innfødde.

Nausicaä (IMdb)
Spelefilm frå 1984

2016 byrja med giftlokk over Bergen by. Det består av svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid. Det er ikkje første gong og Norge er tidlegare dømt for dårleg luftkvalitet av EFTA-domstolen. I Kina er ansiktsmasker so vanleg at dei no er å sjå på catwalken. Er dette noko vi må bli vande med?

I filmen Nausicaä blir vi ført til framtida der verda er øydelagd av menneskja og det er berre små lommer med menneskjer som har overlevd. Ein av desse er prinsessa Nausicaä  som bur i vindens dal. I staden for å prøve å øydelegge den giftige jungelen som gjer det umogleg for menneskja å puste utan masker, prøver ho å forstå den.

Screen-Shot-2013-04-27-at-12.03.11-PM.png

Om du får meirsmak, sjekk også ut Prinsesse Mononoke (1997).

Trashed (IMdb)
Dokumentar frå 2012

Forbruket vårt har aldri vore større, og med eit høgt konsum kjem store mengder avfall. Trashed tek føre seg den store søppelproblematikken i dagens samfunn, og utfordringar det medføre, som til dømes i form av svært høge verdiar kunstige kjemikaliar både i jord, menneske og dyr.

Denne britiske dokumentaren er  eit godt stykke forskningsjournalistikk som ser problemet frå fleire sider. Sjølv om utviklinga er dyster, viser dokumentaren til sterke positive krefter i grasrotbevegelsen. Som den kjende antropologen Margaret Mead sa det; Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it’s the only thing that ever has. Alt vi gjer i vår kvadag, små eller store ting er med på å støtte opp om, eller bryte ned etablerte rammer i samfunnet vi lev i. Bruk forbrukarmakta di og sei di meining.

Om penicillin, kjøtt og pris

Samanlikna med andre Europeiske land, er Norge det landet som brukar minst antibiotika i matproduksjonen (3,7 milligram antibiotika per kilo kjøt) i følgje Nationen. Forbruket av antibiotika er 50 gangar høgare i Tyskland, noko som er ein tankevekkjar for norske forbrukarar. Kjeder som til dømes Kiwi, tek hovudsakleg inn storfekjøt frå Tyskland, som dei sel til forlokkande prisar. Kiwi reklamerar no for å ha kutta salt og vatn i deira kjøttdeigprodukt, men alle produkta er importert frå Tyskland, noko som betyr at dei også inneheld nærare 200 milligram antibiotika per kilo kjøt. I kva grad gjer den billige prisen opp for innhaldet?

Dei siste månadane har det også vore mykje fokus på bruk av narasin. Dette er eit fôrtilsetningsstoff for slaktekyllingar som skal motverke parasittar som kan føre til alvorleg tarmsjukdom hos kylling.

Europa anerkjenn ikkje narasin som eit legemiddel, medan blant anna USA klassifisera det som antibiotika. EU har hatt ein intensjon om å forby blant anna narasin i fôr, men har hatt vanskar med å finne eit godt alternativ som kan gje same effekt. Norge fører i dag ein meir restriktiv bruk av koksidiostatika (narasin), og tillèt berre bruk av fem preparat, mot 11 i EU (Mattilsynet). Etter mykje fokus på narasin i media, har no fleire kjeder stadfesta at dei ynskjer å fase ut narasin frå sine produktet. I følje Animalia er dette uhelding og kan i verste fall føre til auke av penicillinbruken i konvensjonell kyllingproduksjon med heile 150 gangar (NRK).

Kanskje det er på tide å stille spørsmål til måten vi driv jordbruk på? Hadde det vore like stort behov for narasin og andre typar antibiotika som fôrtilskot, dersom dyra levde i mindre anlegg? Kva kan du som forbrukar gjere for å endre dette? Det finst fleire gode alternativ for økologisk kjøtt og egg hos Kinsarvik Fruktutsal og Reindyrka i Bergen. Mange daglegvarer sel no også egg frå frittgåande økologiske høns.

Foto: Karen Jackson
Foto: Karen Jackson

Oppdaginga av antibiotika er noko av det største som har skjedd innan medisinsk forskning i vårt århundre. Diverre er overforbruk, feilmedisinering, for å ikkje snakke om bruk at antibiotika i jordbruket med på å utfordre antibiotikaens effektivitet som medisin mot bakterielle infeksjonar. Resistance (2014) er ein dokumentar av Michael Graziano, som tek føre seg antibiotikaens stadig svekka effekt. Sjå filmen her (Netflix lenke).

Lat oss ikkje tumle vekk ein slik ressurs som antibiotika, med det formål om å få lave prisar på matvarer. Det er ein alt for høg pris å betale for billige matvarer.