Stikkordarkiv: gjenbruk

Grønare julegåver

Vi brukar omlag over dobbelt so mykje pengar på julegåver som våre skandinaviske naboar. I 2014 brukte vi i snitt 5622 kr på julegåver. Til samanlikning brukte svenskane rundt 2640 kr. I vekas innlegg tipsar Grønare kvardag om korleis du kan bidra til ei meir berekraftig jul ved å velje berekraftige gåver.

Det er mange kodar knytt til gåver. Korleis verdsett du dei rundt deg? Kjenner du dei godt nok til å plukke ut den perfekte gåva? Kjenner dei deg godt nok til å gje deg den perfekte gåva? I følgje den franske sosiologen Marcel Mauss, har gåva ein høg sosial verdi for relasjonen mellom givar og mottakar, samt deira sosiale status. Men på trass det mange gjerne trur, er ikkje gåvas faktiske verdi er ikkje relatert til dette.

Kva med å utfordre både deg sjølv og dine næraste til å gje kvarandre berekraftige gåver i år? Det er eigentleg ikkje so vanskeleg, og kan kanskje til og med spare deg for tid. Den største utfordringa er kanskje å tillegga seg ein ny tankegang. Kva er ei verdig gåve, og kva er det sosialt akseptert å gjev vekk? Utfordr deg sjølv til å tenke nytt i årets julegåveførebuing.

Tips til grønare julegåver:
DSC_0820
Foto: Kristine Ullaland. Ynskjeliste er ein fin måte å informere dei rundt deg kva du treng.
Lag ynskjeliste

Ynskjeliste er ein flott måte å informere familie og vener om kva du treng og ynskjer deg. Om du er ein av dei smarte forbrukarane som berre kjøper eit merke sokkar i ein bestemt farge og difor alltid har like par, skriv det opp på ynskjelista. Har du ein favorittvin, kaffi, sparar pengar til ein ferietur eller treng nye tallerkenar til serviset ditt. Skriv det på lista. Det sparar både deg og givaren for tid, spesielt dei som ikkje ser deg so ofte og ikkje er oppdatert på kva du treng. Be vener og familie om å gjere det same.

Gje opplevingar framfor ting

Vi har ikkje so stor tradisjon med å gje opplevingar, og ser ut til å føretrekke ting. Kanskje fordi det er lettare å anerkjenne fysiske gåver ved å for eksempel ta dei i bruk med ein gong. Til dømes pleidde alle i familien min å få eit par strikka sokkar av bestemor mi. Vi tok alltid sokkane på med ein gong vi hadde pakka dei opp, for ingen ting er som skikkelege ullsokkar på ein kald desemberdag. Samstundes fekk besta kontant stadfesta at gåva falt i smak. Det er ikkje like lett å få ein slik kontant tilbakemelding på gåva om ein gjev vekk ein konsertbillett eller gåvekort, men det betyr ikkje at gåva ikkje blir verdsett. Ei gåve de kan oppleve saman er også flott. Pioneren innan Zero Waste-bevegelsen, Bea Johnson, fortel at dei gjev borna sine ein kalender med familieaktivitetar, der dei har ein aktivitet kvar månad gjennom det neste året. Dette er ein fin måte å samle familien på, eventuelt vener.

Foto: Peter/ Flickr. Kva med å gje venene dine gåvekort på ein opplevelsesdag de kan dele saman? Kva med å leige spa-avdelinga i nærområdet ein kveld? Book eit dag med ein seglbåtinstruktør. Hyr inn den lokale fotografen til å kurse dykk i foto, eller XXXXX
Foto: Peter/ Flickr. Kva med å gje venene dine gåvekort på ein opplevelse de kan dele saman? Kva med å leige spa-avdelinga ein kveld? Book ein dag med ein seglbåtinstruktør. Hyr inn den lokale fotografen til å kurse dykk i foto, eller book den fine hytta i nærområdet ditt for ei helg.
Kjøp brukt

Det er faktisk utruleg mykje flott å få tak i brukt, enten du går i butikk eller på nett. Av ein eller anna grunn kjenst ordet «brukt» litt meir guffent ut, enn ordet «vintage» eller «antikk». Antikk betyr at gjenstanden ofte er meir en 100 år. «Vintage» er meir diffus og er eit gammalt engelsk uttrykk for «god årgang». Retro, til forskjell, er ofte kopiar eller etterlikning av gamle moter. Det har blitt trendy å kjøpe «vintage», det kan difor ofte vere ganske dyrt. Det er mykje flott ein kan kjøpe brukt om ein ser litt vekk i frå det som er trendy. Kanskje de til og med har nokre vakre ting eller møblar i boda de kan gje vekk til familie eller vener?

Gi gåver du sjølv har fått vidare

Når eg gjev vekk gåver ber eg alltid vener om å bytte gåva om dei ikkje likar den, eventuelt gje den vidare. Sjølv om ein gjerne føler at ein har treft innertiaren med gåva ein kjøpte, er det ikkje sikkert at mottakaren føler det same. Det er heller ikkje alltid like lett å huske på om du føler at gåva er ein innertiar fordi den er lik stilen til venen din, eller om det rett og slett er fordi venen din allereie har ein slik eigendel? Likevel, som Mauss seier, betyr det ikkje so mykje kva gåva er, men kva tankar som er lagt bak gåva. Gje gåva vidare til nokon du veit ikkje har ein slik eigendel frå før, og som vil sette pris på gåva.

Gje vekk noko du allereie har liggande heime

Kva er ei verdig gåve? Nokre synst kanskje det er radikalt å gje vidare ting ein allereie har heime, i likskap med å gje vidare gåver ein har fått frå andre. Dette på trass av at du sjølv gjerne ikkje brukar gjenstanden, og du veit om ein eller fleire vener som ville satt pris på denne tingen. I følgje Bea Johnson er det å sitte på eigendelar ein ikkje brukar, bortkasting av ressursar. Eit godt tips kan vere å ha ei skuff eller ein kasse der du legg eigendelar som du ikkje brukar, som kan passe godt som gåver. Ikkje berre blir du kvitt noko du ikkje brukar, du gleder også ein god ven med ei fin gåve. Om du føler avsky ved tanken på å gje vidare noko du allereie har fått sjølv og ikkje treng, som du veit nokon i din «gåvekrets» vil sette pris på, reflekter over dette. Kva ligg bak?

Foto: David Seetiangtham. Typosar som kan eliminere dei små plastposane er ei fin gåve. Kanskje du kan fylle dei med noko godt?
Foto: David Seetiangtham. Typosar som kan eliminere dei små plastposane er ei fin gåve. Fyll dei med noko godt og gje dei til ein god ven.
Gje gåver som inspirerar til ein grønare kvardag

Mange ynskjer ein grønare kvardag men treng litt hjelp til å komme i gang. Om du har ein slik ven, kva med å kjøpe eller lage noko som du veit vil sette fart på prosessen? Mange av Grønare kvardag sine oppskrifter er lette å lage og er flotte gåver. Små handlenett i bomull som venen din kan bruke til kjøpe tomatar, nøtter eller liknande i er ei fin gåve. Eventuelt, kva med eit bivokspapir eller matboks i rustfritt stål som kan eliminere plastmatboksen? Kickstart gode nyttårsføresett for din famillie og dine vener ved å inspirere til berekraftige kvardagsrutiner.

Innpakking

Visste du at om lag alt julepapiret går rett i søppla? Det kan ikkje resirkulerast. Bytt heller over til berekraftige alternativ. Skal du gje vekk ei skjorte og godteri? Kva med å bruke skjorta som innpakning? Tenk kreativt. Avispapir eller gråpapir egnar seg også godt som innpakkingspapir og kan resirkulerast. Kanskje du tok vare på noko julepapir frå i fjor som du kan bruke om att? Ty kan også brukast som innpakking. For inspirasjon, sjekk ut Furoshiki.

Foto: Artifact uprising

Ynskjer dykk ei riktig fin førjulstid.

Sjekk gjerne ut Grønare kvardag sin Pinterestkonto for inspirasjon til ei grønare jul.

Toppfoto: Kristine Ullaland

Kutt plasten, lag bivokspapir

Nb. Det er mangel på norsk bivoks og birøktaren som tidlegare var referert til i denne posten sel ikkje lenger bivoks.

Mykje av søppelet vi genererar i løp av ein dag er knytt til matoppbevaring. Lær korleis du kan kutte plastfolien og lage din eigen emballasje i staden.

Grønare kvardag var i haust på besøk til Bergen sine urbane bier på Hotell Terminus, og det er umogleg å ikkje bli begeistra for desse flittige insekta. Ikkje berre pollinera dei blomster, dei gjev oss nydelig honning, bivoks, pollen, den næringsrike dronninggeleen, samt det naturlige antibiotikum Propolis, som også drep sopp og virus.

I ein søppelfri kvardag er bivoksen spesielt nyttig. Når ein kuttar plastemballasjen er bomull voksa med bivoks ein god erstattar, og gjer det lett å slenge over salaten du ikkje rakk å ete opp til lunsj. Maten held på fuktigheta, bivokspapiret kan brukast omatt mange gonger, og er naturleg antiseptisk. Når bivokspapiret har gjort si teneste, kan det komposterast, i motsetning til sin konkurrent, plastemballasjen.

Plastemballasje kan dessverre berre resirkulerast nokre få gonger før det blir permanent avfall. I tillegg inneheld mjukplast ftalater DINP, som blir tilsett for å gjere plasten mjuk. Dette ftalatet blir lenka til blant anna hormonforstyrring, særskild hos menn. Det same gjeld DINP’s forgjengar DEPH, som no er forboden. Norge ventar på vurdering frå EU før dei eventuelt forbyr ftalatet DINP. Sjå Fremtiden i våre hender sitt informasjon om ftalater.

Som forbrukar er det omlag umogleg å halde seg oppdatert med kunstige kjemikaliar i slike produkt. Det lettaste er difor å eliminere dei frå dine forbruksvanar. Lag ditt eige bivokspapir, samla av naturens hjelparar.

birøkt_pollen_bivoks_beewrap_Grønare kvardag_Zero Waste home_Kristine Ullaland
Foto: Kristine Ullaland

Bivokspapir

Du treng:

Eit stykke 100% bomull i fin kvalitet i ein passande størrelse

  • For brød, innpakking av større matpakke eller liknande: ca. 35-40 cm * 60 cm
  • For innpakking av matpakker type 2-3 brødskiver, ost eller liknande: ca. 25 cm * 40 cm

Saks

Bivoks (seljast på helsekost, hobbyforretningar).

Bakeunderlag i silikon eller liknande til å ha under tøystykket når det skal i omnen (ver obs på at det er vanskleg å fjerne voksen etter bruk)

  • Eventuelt eit steikebrett du ikkje er så redd for.

Ein kniv

Ei skjerefjøl

Ein kleshengar til å tørke bivokspapiret på (vil komme voks på)

Ein steikeomn

Førebuing:

Tenk ut kva du vil bruke bivokspapiret til og kva størrelse du treng. Du veit sjølv best kva matvanar (og emballasjevanar) du har og kva bivokspapir du har mest behov for.

Vel ut eit tøystykke i 100% bomull i fin kvalitet. Vel gjerne eit med mønster slik at eventuelle voksujevnheter ikkje blir synlege. Hugs at det ferdige produktet vil bli litt mørkare. Vask gjerne stoffet før du sett det inn med bivoks, om du vel å kjøpe noko nytt. Dette fordi nye stoff gjerne kan innehalde uheldige biprodukt frå produksjonen og/eller sprøytemiddel.

Framgangsmåte:
Bivoks klar til bruk. Om du ynskjer å kjøpe bivoks utan emballasje, ta kontakt med din lokale birøkter.
Bivoks klar til bruk. Om du ynskjer å kjøpe bivoks utan emballasje, ta kontakt med din lokale birøkter. Foto: Kristine Ullaland

Sørg for at bivoksen er oppbevart kaldt før bruk. Det gjer den mykje lettare å arbeide med. Om du har noko å raspe med, er dette det beste, men bivoks er vanskelig å vaske av etter bruk, så da må det vere ei rasp du berre vil bruke til bivoks. Det du eventuelt kan gjere er å skjere bivoksen opp i små bitar. Dette er mykje lettare å reingjere etter bruk.

Legg silikonbakepapiret i botnen av steikebrettet og tøystykket over. Om det er for stort for steikebrettet kan du brette det i to. Det kan vere lurt å velje eit mindre tøystykke første gang du lagar bivokspapir.

Kutt opp bivoksen i små bitar og fordel jamt utover. Pass på at du ikkje har for mykje voks på. Då vil papiret bli for stivt og flasse. Det er betre å ta litt for lite for så å ta ein ny omgang med voks. Pass godt på å få voks i endane og hjørna av stoffet. Eg eksprimentara no med kor mykje voks eg treng på dei ulike stoffstykka og har ikkje endå noko fasit. På dei minste stykka 25 cm*40 cm har eg brukt ca. 45-55 gram voks, men om du ynskjer eit stivare, eventuelt eit mindre stivt papir kan du regulere mengda voks.

Sett steikeomnen på 180 grader og plasser steikebrettet med bivokspapiret midt i omnen. Det vil, avhengig av størrelsen på voksbitane, ta rundt 5-10 min å smelte voksen. Når alle bitane er smelta tek du voksen ut. Sjå over om det er nokre områder som det ikkje har kome voks på. Om nokon områder ikkje har voks, legg du på litt voks på desse områda og tek papiret inn att i omnen til dei er smelta.

Heng so opp papiret og la det tørke. Etter 5-10 min kan du brette saman ditt heimelaga bivokspapir.

Bivokspapiret blir fort tørt. Det kan vere lurt å ta papiret av hengaren før det er heilt tørt for å unngå at voksen sett seg fast i hengaren.
Bivokspapiret blir fort tørt. Det kan vere lurt å ta papiret av hengaren før det er heilt tørt for å unngå at voksen sett seg fast i hengaren. Foto: Kristine Ullaland
Bruk og vedlikehald

Papiret må berre vaskast i kaldt vatn, då varmt vatn vil løyse opp voksen. Bivoks er naturleg antiseptisk. Du treng difor ikkje å bruke såpe. Reint vatn er nok.

Papiret kan ikkje brukast til kjøtt og fisk.

Papiret er diskre i lukt, samanlikna med fleire kommersielle produkt, men har til gjengjeld kortare levetid. Personleg synst eg ikkje dette gjer so mykje, då papira etter mange månadars bruk ofte byrjar å få ein del flekkar og er klar for ein vask og ny runde med voks. Eventuelt komposten.

Om du ynskjer å kjøpe bivokspapir er desse til sal i mange av dei lokale helsekostbutikkane, som til dømes Reindyrka i Bergen. Bergen sin lokale nettbutikk Agent M fører også desse.

Har du lyst å lære meir om birøkting? Grønare kvardag vil publisere ein artikkel om dette til våren. Du kan eventuelt sjekke ut Bier og birøkting i by og bygd, av Ragna Ribe Jørgensen.

Lukke til!

Headerfoto: Kristine Ullaland