Kategoriarkiv: gjenbruk

Ei grønare jul

Jula nærmar seg med stormskritt, men korleis forene årstida som trona forbruksstatistikken med din berekraftige livsstil? Få tips til korleis du kan feire meir i tråd med Zero Waste, med desse enkle tipsa.

I år er nok mange meir svoltne enn nokon gong på å kunne feire med familie og vener, etter to år med pandemi. Og etter eit eller to år der ein kanskje ikkje har kunne feira som før, gir det jo opning til å kunne etablere nye vaner, som kan bidra til mindre søppel i høgtida. Det er nemleg forska ein del på dette med endring av vaner. I følgje boka «How to Change» av Kathy Milkman (2021) kan ein ny start vere ein katapult for endring. Det kan vere små eller store ting, som for eksempel starten på eit nytt semester, eit nytt år, ei ny veke, ein ny bolig og so vidare. So med andre ord, i år er ein gyllen anledning å få med deg familievener og andre du feirar med, til å gjere små eller større endringar i ein grønare retning. Vel ut ein eller fleire av tipsa under, og hugs at progresjon er viktigare enn perfeksjon!

Berekraftig julepynt

Led-lys som julebelysning

Dersom du har gamle julelys, kan det vere på tide å skifte til led-lys. Desse brukar i snitt 75% mindre energi. Det anbefalast også å bruke ein timer på julelysa, slik at dei ikkje står på meir enn nødvendig. Dette er også i tråd med anbefalingane frå brannvesenet for å førebygge brann. Du får no tak i veldig gode og brukarvennlege timerar, som du kan styre med telefonen. Når du ikkje lenger treng timeren til julepynten, kan du flytte den over til andre gjeremål som er nyttige andre deler av året. Kanskje du vil at kaffetraktaren skal starte å trakte kaffi når du vaknar, eller at ladaren på mobilen skal skru seg av etter 2 timar. Personleg har eg timer knytta til alt av elektrisk utstyr som eg brukar på jobb, for å unngå å sitte lengre enn eg skal. Slit du med det same? Då kan dette vere ei god løysing for deg også.

Heimelaga pynt til treet og anna juledekorasjon

Å samle fleire for å lage julepynt kan vere ein koselig aktivitet, og det er mykje fint ein kan lage av ting ein enten har heime eller har i naturen rundt seg. Har du tatt vare på julepapiret frå i fjor? Lag fin dekorasjon av den!

Andre idear til heimelaga julepynt er julestjerner til tre av pinnar, tørka frukt til treet, pynta pepperkaker med snor i, og kongler. Det er ingen ting i vegen med å kjøpe julepynt, men tenk langsiktig og vel noko du vil bruke over lengre tid. Det er også veldig mykje fint på bruktmarkedet, so sjekk for eksempel ut Finn.no for ditt favorittmerke eller stil.

Innpakning av julegåver

Eg har tidlegare laga fleire postar om kva du kan gje i staden for fysiske gåver, men dersom du skal gje fysiske gåver i år, kan du pakke dei inn gamle sjal, tøyposer og du kan gjenbruke julepapir frå gåver du har fått sjølv. Dersom du skal gje gåver til nokon der det ikkje passar med tøy som emballasje, kan du bruke gråpapir. Aviser kan også fungere som emballasje, og det er mogeleg å gjere det fint og koseleg, sjølv om du kanskje rynkar litt på nasa når du les dette. Eg lovar!

Er du ein som samlar på esker, som du kanskje eigentleg ikkje treng? Då kan dette også fungere som ein fin innpakning. Den japanske innpakningsteknikken furoshiki er populær blant mange som engasjera seg i Zero Waste. Det er ein måte å bruke sjal til å pakke inn gåver, og du kan bruke eit heilt enkelt, vanleg sjal, eller ein formsydd pose. Kanskje gåva kan pakkast inn i seg sjølv? Eg er skamlaus, og ikkje framand for å be om emballasjen tilbake, dersom eg ynskjer det, men det er lettast med personar som du feirar saman med eller når du gjev ein fødselsgåve, barselsgåve etc. og er der når pakken blir pakka opp. Dersom du likar å sy, kan du sy ein tøypose til å bruke for emballasjefri handel og pakke inn gåva med den. Du finn oppskrift på slike posar her.

Det er også lov å stille spørsmål om gåva treng innpakning.

Unngå å gje gåve som blir returnert

Det kan opplevast som litt direkte å be eller gje ei ynskjeliste til dei du skal utveksle gåver med, men det er faktisk eit aukande problem med retur av varer, då spesielt varer som er kjøpt på nett. Ein måte å unngå å gje ei gåve som vil bli bytta er rett og slett å få direkte beskjed kva folk ynskjer seg til jul, og gjerne so spesifikt som mogeleg. Eksempel på det er farge, fasong, merke eller anna er viktig. Er ynskje «ein rød sokk» eller eit spesifikt par røde sokkar frå ein spesifikk butikk? Klesbransjen er av dei bransjane som sel mest før jul, etter daglegvarebutikk, og det er venta at dei får ein del returar etter jul, sjølv om vi dessverre ikkje har spesifikke tal. Er du sikker på størrelsen du skal kjøpe? Slike ting kan vere lurt å dobbeltsjekke.

Foto: Getty Image. Det kan fort bli gåvebonanza når ein skal gje gåver til born. Tenk langsiktig når du kjøper noko. Er du på budsjett kan du framleis tenke langsiktig. Er det dyrare gåver som står på ynskjelista, kanskje fleire kan slå seg saman om gåva?

Juletre – plast eller ekte? Kva er mest berekraftig?

Då vi var små og henta juletre i skogen, blei det henta nokre dagar før det skulle i hus, slik at snøen fekk tid til å smelte av før vi tok det inn. Når det først kom inn på lillejulafta for pynting, var det berre å passe på at det fekk nok vatn, slik at det ville vare til over nyttår. I dag begynne folk å pynte juletre tidleg i desember, og nokon allereie i november. Med mindre du har treet ditt i potte, vil ikkje ekte tre klare seg like lenge utan å drysse, samanlikna med eit plasttre. Plasttre har blitt meir og meir natturtru og det er ikkje alltid like lett å sjå om treet er ekte eller ikkje.

Forsking peikar litt i ulik retning når ein samanlikna ekte juletre mot plasttre, men i følgje The American Christmas Tree Association (2010)  tek det minst 10 år med bruk av eit plasttre før det er eit betre val enn eit ekte juletre. Nokre hevdar at treet må brukast i so mykje som 20 år, før det er eit betre val. Dersom du tenker at juletre i plast kan resirkulerast, må eg dessverre skuffe deg. Dei er oftast laga av PVC og kan ikkje bli resirkulert og vil bli restavfall den dagen treet kastast.

Ekte tre er heller ikkje heilt problemfrie. Det blir ofte argumentert for at ekte tre er eit godt val fordi tre tek opp carbon. Det er ueningheiter om tre faktisk tek opp meir karbondioksid enn dei slepp ut dei første 20 åra. Juletre blir kutta tidlegare enn dette, for å unngå at dei blir for store. Dersom du ynskjer å lese meir om dette, sjekk ut denne rapporten; «The comparative Life Cycle Assesment (LCA) of Artificial vs. Natural Christmas Tree».

Foto: Osman Rana. Fun fact: Grantre får først kongler når den er 20-40 år.

For nokre er ikkje juletre so viktig, så då kan det vere eit alternativ å erstatte det med eit alternativt tree eller eliminere juletre som konsept.

Veiledningsliste for deg som står mellom plast og ekte tre:

  1. Er det viktig for deg å ha juletreet ståande framme i heile desember? – Ja/ Nei
  2. Dersom du kjøper eit juletre i plast, vil du bruke det i mist 10 år før du kastar det? – Ja/ Nei
  3. Har du oppbevaringsplass til eit nedpakka juletre i plast? – Ja/ Nei
  4. Går det fint å ha produkt i heimen som kan bidra til mikroplast? – Ja/ Nei

Dersom du fekk flest ja – passar juletre i plast best for deg. Fekk du flest nei passar ekte juletre best for deg. Dersom du går for ekte tre, kan du vurdere om du skal gå for ei i potte. Det er per i dag berre i mindre størrelsar, og fåast kjøpt hos aktørar som har større utval av planter. Spør gjerne om råd om korleis du best kan ta vare på treet om du får for potte, og hugs å venne treet til utetemperaturer gradvis når du sette det ut etter jul.

Les tidlegare post om juletre her.

Ynskjer deg ei riktig fin og litt meir berekraftig jul!

Alt godt,

Kristine

Om Grønare kvardag

Grønare kvardag inneheld ikkje sponsa eller betalte innlegg, og har blitt støtta gjennom Patreon til og med hausten 2022. Nettstaden er utforma av Kristine Ullaland som til dagen jobbar i Zero Waste Norge. Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane; Frieda N., Mari H., Astrid K., Ida N. , Rakel Y., Tarynn M., Siri, K. H. og Synnøve Ø. Takk for dykkar bidrag! Mange av dykk har bidratt over lengre tid og gjort det mogeleg og Grønare kvardag å halde fram med arbeidet. Desse postane blir blant anna brukt i undervisning i skular, både i inn og utland. Takk!

Patreon er ikkje aktiv fra og med desember 2022, på grunn av andre prosjekt.

Toppfoto: Isabelle Kramer

[Oppskrift] Flekkfri med mild kjemi

Kommersielle flekkfjernarar er nokre av verstingane når det kjem til bruk av sterke kjemikaliar. Her finn du gjerne sterke og det som har blitt uønska kjemikaliar for mange. Det er fleire moglegheiter når du skal lage eigen flekkfjernar, so tilpass gjerne til kva ingrediensar du har tilgjengeleg heime eller i ditt nærområde. Som du sikkert allereie veit, er det viktigaste trikset for å bli kvitt flekkar på tekstil nemleg å behandle flekken so fort som mogeleg. Ein god nummer to er å ha ein god flekkfjernar for hand!

Eg er ein søler. I mange år var det eit mysterium kvifor eg søler so mykje, men ein vennleg sjel informerte meg om grunnen til dette. Eg likar nemleg å ete bakoverlent. Difor får gjerne ikkje tallerkenen den funksjonen den har for andre. Eg har blitt bedre til å lene meg framover når eg et, men eg definera meg framleis som ein søler. Når uhellet er ute er det heldigvis mogeleg å gjere noko (som i dag, då eg søla olje på mi favorittbukse!). Har du ein flekk du må fjerne? Her finn du oppskrift til flekkfjernar.

Slik lagar du din eigen flekkfjernar

Flekkfjernar med glyserin

2 ss. flytande castilsåpe (castilsåpe kan lagast frå grunnen om du ynskjer)

2 ss. flytande plantebasert glyserin

3/4 kopp vatn

5 dråpa eterisk olje av sitron

Foto: Anshu A – Gjenbruk gjerne ei rein flaske med pipette til eterisk olje, dersom de vel å lage den sjølv.

Bland saman ingrediensane godt og hell over i ei sprayflaske av glas.

Bruk direkte på flekk (gjerne på undersida av flekken om det er mogeleg) og la det stå ein time, før du vaskar tekstilen.

Kvar kjøpe ingrediensane og kva emballasje kjem dei i?

Castilsåpe kan i nokre tilfelle kjøpast i medbrakt emballasje på Zero Waste-butikkar, men selgast oftast i resirkulerbar plastemballasje. Dersom du ikkje har Zero Waste-butikk, eller semi-Zero Waste-butikk i ditt nærområde er din lokale helsekost ein stad du mest truleg finn castilsåpe. Dette er ei mild såpe som ofte blir brukt som base i heimelaga reingjeringsprodukt og personleg hygieneprodukt. Eg vil anbefale at du kjøper utan parfyme dersom du har moglegheitene, for eksempel Dr. Bronner’s Baby Unscented Liquid Soap (kjem i plastflaske). Då kan du heller parfymere dei ulike produkta du lagar som du vil, dersom du vil ha lukt.

Plantebasert glyserin

Plantebasert glyserin er også noko du vil få kjøpt hos fleire Zero Waste-butikkar og semi-Zero Waste-butikkar, ettersom dette også er ein ingrediens ein ofte finn i heimelaga produkt. Glyserin er mjukgjerande og fuktigheitsbevarande, og mykje brukt i kosmetikk. Du kan også finne denne ingrediensen i mat og drikke. Har du ikkje eit lokalt Zero Waste-tilbud, sjekk ut din lokale helsekostbutikk, eller butikkar som spesialiserer seg på hobby (for eksempel heimelaga kremar etc.). Glyserin er drøy i bruk, so du kan gjerne begynne med ei mindre mengde og heller kjøpe meir når du er tom. Om du ikkje finn plantebasert glyserin emballasjefri, kan du kjøpe det i emballasje frå SunVita (plast med metallkork) (Kinsarvik helsekost) eller i glas frå Rømer (merk – ikkje spesifisert at dette er plantebasert – so sjekk det ut før kjøp).

Eterisk olje av sitron

Har du laga litt oppskrifter før, kan du kanskje føle inspirasjon til å lage eterisk olje av sitron frå grunnen(anbefaler at du brukar økologisk). Er du ny på å lage eigne produkt anbefala eg at du heller kjøpe eterisk olje av sitron på din lokale helsekostbutikk. Dei kjem vanlegvis pakka i glasbehaldar med plastkork. Sjå video under for inspirasjon til heimelaga eterisk olje av sitron.

Flekkfjernar med hydrogenperoksid

Oppskrifta til denne flekkfjernaren er ganske lik den over, men i staden for plantebasert glyserin, er stjerna her hydrogenperoksid (hydrogen peroxide). Hydrogenperoksid blir brukt til å bleike ull, hår og tenner (for å nemne noko), er antiseptisk og skal vatnast ut. Var du ein av dei som var til tannlegen under pandemien, måtte du truleg skylje munnen i hydrogenperoksid.

1/4 kopp hydrogenperoksid

2 ss. flytande castilsåpe

20 dråpa eterisk olje av sitron

Bland ingrediensane godt saman og hell over på flaske. Bruk behandlinga til flekk, vent ein time og vask tekstilen.

OBS – hugs at sarte tekstil kan vere ømfintlege for flekkfjernar. Hydrogenperoksid blir som nevnt over brukt til å bleike. Bruk skjønn!

Oppbevar flekkfjernaren i ei brun eller blå sprayflaske av glas (viktig for å unngå at hydrogenperoksida oksiderer).

Kvar kjøpe ingrediensane og kva emballasje kjem dei i?

Hydrogenperoksid kjøpast på apoteket, og kjem i glasbehaldar.

Merk flaskene godt!

Om Grønare kvardag

Grønare kvardag inneheld ikkje sponsa eller betalte innlegg, og er støtta av lesarane gjennom Patreon. Nettstaden er utforma av Kristine Ullaland som til dagen jobbar i Zero Waste Norge. Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane; Frieda N., Mari H., Astrid K., Ida N. , Rakel Y., Tarynn M., Siri, K. H. og Synnøve Ø. Takk for dykkar bidrag! Dykkar bidrag gjer det mogeleg for Grønare kvardag å halde fram med arbeidet. Støtt Grønare kvardag på Patreon du også – meld deg på her.

Toppfoto: Charlotte Harrison

Svolten på ei grønare jul?

Det er små og store ting ein kan gjere for seg sjølv og andre for å få ei grønare jul. Bli inspirert til å finne idear som engasjera deg til å gjere jula litt grønare. Kanskje romjula i år er tida for å planlegge nye vaner for det nye året?

1. Dersom du tek i mot julegåver, lag ei ynskjeliste med ting du faktisk treng og ynskjer deg.

Be dei du skal gje gåver om å gjere det same. Mange kan føle at det er ubehageleg å lage ei ynskjeliste, og at ein skal vere fornøgd med gåva uansett kva ein får. Det er ein veldig fin tanke, men problemet er at vi i dag lev i overflod og dei aller fleste av oss har allereie alt for mykje ting. Personleg opplev eg det stressande å få fysiske gåver som ikkje kan etast eller drikkast, fordi eg har ikkje oppbevaringsplass og må då gje avkall på noko eg allereie har frå før.

Ein nyttig regel å tenke på når ein lagar ynskjeliste er – Kva vil den tingen vere for meg? Kor lenge/ mykje vil den vere i bruk? Kvar vil den ende når eg ikkje lenger treng den/ den blir øydelagt?

Kvalitet over kvantitet?

Tenk gjerne kvalitet over kvantitet. Er gåva du ynskjer det noko du ser føre deg at du vil bruke til den er utslitt? Kanskje gåva kan kjøpast brukt? I følgje Finn.no si eiga undersøking seier 8 av 10 at dei gjerne tek i mot brukte gåver. Har du noko liggande heime som du tenker andre kan ha glede av, er det ingen ting i vegen for å gje denne tingen som ei gåve heller.

Det er mange kodar knytt til gåver. Korleis verdsett du dei rundt deg? Kjenner du dei godt nok til å plukke ut den perfekte gåva? Kjenner dei deg godt nok til å gje deg den perfekte gåva? I følgje den franske sosiologen Marcel Mauss, har gåva ein høg sosial verdi for relasjonen mellom givar og mottakar, samt deira sosiale status. Men på trass det mange gjerne trur, er ikkje gåvas faktiske verdi er ikkje relatert til dette.

Opplevingar som gåve

Dersom du føler at du allereie har for mange ting er opplevelser og tenester ei fin gåve. Då er du også med på å støtte lokalmiljøet ditt. Kanskje du kunne tenke deg nokon til å hjelpe deg med vask av badet eller ein frisørtime, ein god middag eller ein sangtime? Tenk utanfor boksen på ting du kanskje ikkje ellers ville unna deg.

Her finn du enkle tips til gjenbruksgåver til deg sjølv eller personar du vil inspirere til ein grønare kvardag.

Her finn du inspirasjon til gåver i form av opplevingar, tenester eller mat.

Treng du inspirasjon til å handle lokale julegåver? Sjå post om alternativ frå Bergen.

2. Sei nei takk til julegåver

Dette med julegåver handlar like mykje om den som gjev gåver, som den som får, so du får kjenne på om dette er noko for deg. Dersom du gjev beskjed til dine vener og familie om at du ikkje ynskjer gåver, er det fordelaktig at du tek deg tid til å forklare litt i djupna kvifor du ikkje ynskjer å motta julegåver. Som eit kompromi kan du for eksempel be om ein donasjon i ditt navn til saker og aktørar som jobbar i tråd med dine verdiar. Mange av desse aktørane har trangt budsjett og er avhengige av økonomisk bistand.

År etter år kjem det nyheitssaker som seier at vi aldri har handla for meir i jula enn i år. NHO Service og handel estimera at vi vil bruke 118 milliardar kroner på gåver, mat og anna julerelaterte førebuingar i år. Sjølv om dette er eit estimat som er på 5% under estimatet for i fjor er det framleis svimlande høge summar. Reflekter over kva som er viktig for deg. Vil pengane som ellers ville gå til ein julegåve heller gjort seg godt som ein donasjon eller at de rett og slett ikkje gjev gåver i det heile?

Eit godt måltid saman kan vere vel so fin gåve som ein fysisk ting. Foto: Kelsey Chance

Dersom du er nerd og ynskjer å forstå dette med gåver på eit djupare nivå kan du sjekke ut Marcell Mauss si kjende bok The gift (kindle/ e-bok). Eit anna tema som kan vere interessant om du vil dykke ned i dette temaet er teoriar om kjærleiksspråk. I følgje Gary Chapman er gåvegjeving ein av fem kjærleiksspråk ( i tillegg til anarkjennande ord, tid for kvarandre, tenester og fysisk nærheit). Dersom gåvegjeving er kjærleiksspråket til ein eller fleire i din omkrets, vil det i større grad bli oppfatta som ein avvisning at du ikkje vil ta i mot gåver. Det vil vere desto viktigare å kommunisere kvifor dette er viktig for deg. Chapman sine teoriar kan vere eit godt verktøy for å i større grad forstå eventuell motstand blant dine nærmaste som du kan møte ved å takke nei til gåver.

3. Fråtsing av mat og matsvinn

Vi knyt lett minner til mat, og for mange er lukta av ribbe eit sikkert teikn på at jula er her. Det å ha overflod av mat i jula er noko som har følgt oss i mange generasjonar. Då skulle dei beste kakene på bordet og ingen gå svoltne frå bordet. Levestandaren generelt, når det kjem til konsum, er svært mykje høgare i dag enn det var berre for nokre tiår sidan, og dei aller fleste av oss går ikkje svoltne frå bordet, kvardag eller fest. For å halde matsvinn nede, kan det med fordel planleggast kva ein skal ete i jula og kven som skal ta med kva (og kor mykje), på same måte som ein gjerne gjer i kvardagen. Det betyr ikkje at ein treng å kalkulere nøyaktig mengde mat, men at ein har eit meir bevisst forhald til kva og kva mengde mat ein tek med seg inn i feiringa. Kjøp gjerne lokalmat i den grad du kan, for eksempel ved å nytte REKO-ringen, der bøndene sel direkte til sine kundar. Søk opp REKO på facebook og finn din lokale møteplass dersom du ikkje har gjort det allereie. Bondens marked og lokale utsal er også eit godt alternativ.

4. Bruk romjula på læring

Ta på deg noko behageleg, lag ein kopp med noko godt å drikke, og finn fram ei bok, ein film, serie eller podcast som engasjera og gjev deg nye tankar.

Det kjem stadig nye, engasjerande bøker, filmar, dokumentarar, podcastar og so vidare. Finn noko som du tenker er spennande og gjer det klart til jul, enten det er bok eller noko anna. Om du tenke deg om, har du kanskje allereie noko på lista som du kunne tenke deg å brukt tid på i jula.

Sjå tidlegare post med tips til TV-tips her, sjekk gjerne ut min podcast Zero Waste Nation (2020), som tek føre seg ulike Zero Waste-relaterte problemstillngar.

Eller har det kome veldig mange fine bøker som er berekraftsrelaterte, alt i frå korleis ta vare på tekstil, korleis lage kle, korleis leve meir berekraftig, berekraft i det store bilde og meir inspirerande bøker som gjev håp og engasjement. Sjølv har eg kosa meg mykje med bøkene til Anne Sverdrup-Thygeson og hennar artige måte å formidle kor viktige insektene er for oss og verda. Lettleste bøker om eit viktig tema.

For mange er også jula ei tid for refleksjon over året som har vore, og kva vi ynskjer ut av det nye året. Personleg likar eg å sette med ned og lage ein plan over kva eg vil dyrke i det nye året, og få ein oversikt over kva som må dyrkast når og når maten må haustast.

5. Bruk jula på å planlegge eit meir berekraftig år

Kanskje du kunne tenke deg å sykle på jobb i staden for å ta bilen til neste år? Eller ynskjer å utfordre deg sjølv til kjøpestopp, lage dine eigne hygieneprodukt, lære deg å sy, dyrke eller selge vekk ting du har hatt liggande over fleire år som du veit andre kan ha glede av.

Treng du motivasjon og inspirasjon, sjekk gjerne ut denne posten om korleis Zero Waset-livsstilen forenklar dine nyttårsforsett.

Uansett kva du vel, hugs å tenk over kvifor du ynskjer å endre ein eller fleire vanar i ein meir berekraftig retning. Ver ærleg med deg sjølv og skriv det gjerne ned. Det å endre vanar tek tid, og kvalitet er viktigare enn kvantitet <3.

Bruk romjula til å planlegge for eit grønare, nytt år. Foto: Ashlyn Ciara

Om Grønare kvardag

Grønare kvardag inneheld ikkje sponsa eller betalte innlegg, og er støtta av lesarane gjennom Patreon. Nettstaden er utforma av Kristine Ullaland som til dagen jobbar i Zero Waste Norge. Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane; Stian, Frieda N., Mari H., Astrid K., Siri T. L., Ida N. Rakel Y., Tarynn M., Synnøve Ø. og Kristoffer U. Takk for dykkar bidrag! Dykkar bidrag gjer det mogeleg for Grønare kvardag å halde fram med arbeidet. Støtt Grønare kvardag på Patreon du også – meld deg på her.

Toppfoto: Markus Spiske

Unwrapped – Zero Waste-butikk i Kristiansand

Zero Waste-butikken Unwrapped har på få år etablert seg i Arendal og i Kristiansand. Butikken tilbyr eit rikt utval av gjenbruksartiklar, forbruksvarer og tørrvarer. Både i Kristiansand og Arendal gar Unwrapped gått saman med andre aktørar, og tilbyr difor meir enn dei tradisjonelle Zero Waste-butikkane. Eit samarbeid med Kollektivet, ein bruktbutikk med røter i Kristiansand, har ført til at du også har moglegheit til å finne deg eit klesplagg som allereie er i produksjonssirkelen. Dette er meir berekraftig val en å kjøpe eit nytt plagg. Kollektivet formidlar også handverk av lokale kunstnarar og handtverkarar.

Kvinna bak dei to Unwrapped-butikkane er Megan Strand, som for 12 år sidan flytta til Norge frå oljehovudstaden Houston i Texas. Ho er no busett i Arendal. Eg deltok som foredragshaldar på TEDx Arendal i 2016, og fekk i etterkant ei hyggeleg melding av Megan, der ho fortalde at ho var ein av publikummet då eg tala om korleis vi som enkeltmenneskjer kan gjere verda meir berekraftig. Ho fortalde vidare at foredraget hadde vore med på å inspirert ho til å ta steget til å starte den første Zero Waste-butikken på Sørlandet, Unwrapped i Arendal. Det er viktig å hugse på at vi alle kan vere til inspirasjon for kvarandre. Eg er imponert over kva Megan har fått til og blir sjølv inspirert av henna arbeid og kva ho har fått til på kort tid.

Zero Waste – frå grasrotrørsle til dei store linjene

Då eg starta med å fremje Zero Waste på fulltid i april 2015, var det ingen Zero Waste-butikkar, og eg var usikker på kor mange som tenkte i same baner som Zero Waste. I dag finn ein slike butikkar i omlag alle dei største byane og fleire er under planlegging.

Grasrot-rørsla har vore i vekst over tid, og det gler meg å sjå at også næringslivet byrja å sjå verdien av å tenke Zero Waste i alle ledd. Eg møtte nyleg den leiande Zero Waste-akademikaren, Paul Connett, som so godt oppsummera Zero Waste som noko som angår alt frå våre eigne hender til dei store linjene som blir dradd av aktørar på kommunalt og nasjonalt plan.

Har du besøkt Unwrapped?

Bur du i Kristiansand eller Arendal, og ynskjer å redusere forbruk og handle berekraftig – då er Unwrapped staden å gå. Hugs å ta med din eigen emballasje. Sjølv om Unwrapped som andre Zero Waste-butikkar tilbyr papirposar, er det best å ta med eigne tøyposar og tom emballasje du har heime. Då spara du deg turar ut med resirkuleringa (og bosset). Papir blir i snitt resirkulert 8-10 gonger før det blir permanent avfall.

Unwrapped i Kristiansand (google maps)

Unwrapped, Kristiansand er ein oversiktleg butikk med eit godt utval av tørrvarer, refill av oljer til matlaging, godt utval av krydder i lausvekt og diverse gjenbruksartiklar til matlaging. I tillegg finn du ei mengde hygieneartiklar, fleire relativt lokale. Det er også noko artiklar til små born, som for eksempel tyggeleige i bomull og tre. Dei har ein avdeling bak i butikken med vintage kle i god stand. Eg fann sjølv eit fint blyantskjørt i rein ull til 300 kr, som eg allereie har brukt mykje. Mange vintagebutikkar har omlag utelukkande kle til kvinner, men her er det også ein grei størrelse på herreavdelinga.

Butikken ligg i eit koseleg området der det er mogeleg å setje seg ned og ta ein kaffi, om ein skulle ha lyst til det. Butikken føre vintage sjal i ulike kvalitetar, som passar ypparleg til å pakke inn gåver dersom du finn noko fint du vil gje vekk til bursdagar eller jul. Sjå Furoshiki for inspirasjon til innpakning ved bruk av sjal.  Om du ikkje allereie har tatt turen, håpa eg denne posten kan inspirere deg til å gjere nettopp det.

Om Grønare kvardag

Grønare kvardag inneheld ikkje sponsa eller betalte innlegg og er støtta av lesarane gjennom Patreon. Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane; Astrid, Ida, Kristin, Kristoffer, Mari, Martin, Rakel, Siri K., Siri L., Synnøve og Therese. Takk for dykkar bidrag! Dykkar bidrag gjer det mogeleg for Grønare kvardag å vekse. Støtt Grønare kvardag på Patreon du også – meld deg på her.

Ynskjer du meir informasjon om korleis din arbeidsplass kan redusere avfall, eller ynskjer de hjelp til å utvikle ein Zero Waste-strategi? Ta kontakt med Zero Waste Norge.

Alle foto, inkludert toppfoto: Kristine Ullaland

Zero Waste-mobil

Vi skiftar i snitt telefon kvart andre år, og held vi fram dette tempoet vil vi i løp av ei livstid  hatt minst 29 telefonar. Berre i 2018 vart det på verdsbasis seld over 1,5 milliardar smarttelefonar, men kva skjer med dei gamle mobilane, og korleis velje mobil når ein verdset verdiane bak Zero Waste? Med auke merksemd rundt berekraft, får eg jamleg spørsmål om korleis ein kan velje ein berekraftig mobiltelefon. Sjå Grønare kvardag sine tips for korleis ein kan velje ein telefon i tråd med dine verdiar.

Kva er problemet?

Avfall beståande av gamle mobilar, PC-ar og anna elektronisk utsyr er i følgje ein artikkel frå The Telegraph (2017), verdas raskast veksande avfallsproblem, og dessverre blir lite av dette avfallet resirkulert. I tillegg til dette inneheld våre gamle telefonar edelt metall som gull, sølv og grunnstoff som kobolt. Dette er svært krevjande å utvinne og ikkje ein fornybar resurs. I følgje same artikkel frå The Telegraph var det i 2017 fleire mobilabonnement og øyretelefonar (7.7 milliardar) globalt enn det var menneskjer, som då låg på 7,4 milliardar (i dag er vi på 7,7).  Det har vore fleire mediesaker og dokumentarar der ein viser til farlege arbeidsforhold for dei som jobbar med å utvinne desse resursane, og bruk av barnearbeid, som klippet her frå Sky News.

 

Korleis forbetre mobilen du har frå før?

Det mest miljøvennlege er stort sett det du har frå før. Tenk over kva som gjer at du ynskjer ein ny mobil. Er mobilen din begynt å bli treig? Då kan det vere på tide med ein reformatering. Ta sikkerheitskopiering av alle filene dine og gå inn på innstillingane på mobilen. Der finn du informasjon om korleis du kan reformatere telefonen. Då tilbakestille du den til fabrikkinnstillingane og for gjort ein ordentleg opprydjing i unødvendig data som fyller opp telefonen og gjer den treig og kranglevoren. Sjå veiledning om du treng ytterlegare hjelp. Om du skulle finne på å selje telefonen eller levere den inn til resirkulering, er dette noko du også må gjere.

Reperasjon av mobil

Oppsøk utsalsstaden der mobilen blei kjøpt ny, enten dette er på nett eller over disk, og høyr om skaden kan reparerast der. Det finnast også informasjon på nettet om korleis ein kan gjere det sjølv, blant anna på Ifix der du kan søke opp din modell. Merk at dersom du, eller noko du kjenner begynner å skru på mobilen vil det vere svært vanskeleg å få noko att på reklamasjon dersom det framleis er under 5 år. Det er også på eige ansvar. Eg vil oppfordre deg til å oppsøke fagkyndige, men dersom du ynskjer å prøve deg sjølv er det mykje god informasjon på ifix og tilsvarande nettstader.

Ingen håp for den gamle mobilen? Vel ein mobil som passar dine behov.

Først tenk over kva behov du har når du skal bestemme deg for ein ny telefon. Det er lett å la seg blende av det siste nye, men det er ikkje nødvendigvis det som gjer ein telefon super for deg. For eksempel er eg veldig glad i høyre på musikk, og har gode øyretelefonar. Då eg i 2017 fann ein brukt LG G5, som også var ein modultelefon der eg kunne bygge på med ein forsterkar, var valet enkelt. I fjor då telefonen var over 5 veker til reperasjon, og seljaren byrja å spørje meg om eg ikkje skulle finne meg ein ny telefon, vart eg utruleg letta etter å ha gjort litt research etter ein mogeleg arvtakar – det var ingen ting som passa mine behov betre enn det eg hadde frå før.

aaron-burden-xG8IQMqMITM-unsplash
Foto: Aaron Burden

Slik går du fram

Finn ut kva som er dei viktigaste punkta for deg, og skriv det gjerne ned på PC-en, mobilen eller dra fram fyllepennen. Ranger dei ulike punkta. For eksempel kan eit godt kamera vere viktig på ein 8 av 10, medan god lyd kan vere ein 5 av 10 – som vil vere «nice to have» og ikkje ein «must have». Det er litt som å lage seg ei handleliste når du skal handle mat, og kjølnar deg i «heite situasjonar» der ein lett blir revet med og fort kan ende opp med ein mobil «som passar alle», og som gjerne er dobbelt so dyr som det du hadde budsjettert for.

Slik kjøper du telefon brukt

Det kjem stadig nye tenester og løysingar som gjer det lettare for oss som kundar å velje i tråd med våre verdiar. Selskap som Grønnmobil.no og Greenphone.no er slike bedrifter. Dei vidaresel brukte telefonar. Greenphone sel mobilar rangert frå A-C avhengig av slitasje og tilbyr opp til to års garanti for mobilane. Merk at garanti og reklamasjonsrett ikkje er det same, og at ein har fem års reklamasjonsrett for alle mobilar. Sidan dette er vidaresal er eg usikker på korleis dette blir, men har sendt førespurnad om dette for å få meir informasjon. Grønnmobil.no tilbyr pant for din gamle telefon. Dei er i følgje seg sjølv «Norges leiande og mest erfarne aktør innan gjenvinning av mobiltelefon og nettbrett». Du kan lese meir deira pantesystem her.

Slik kjøper du brukt frå privatpersonar

Det er lett å kjøpe mobil brukt, men mange slurvar med å be om kvitteringa seljaren fekk då vara vart kjøpt. Utan kvitteringa er det vanskeleg å få att på reklamasjon dersom noko skulle skje. Lure du på å kjøpe ein telefon der seljaren ikkje har kvittering, då vil eg anbefale deg å velje ein anna telefon. Møt helst kjøparen i person, slik at du kan sjå på varen før du betalar. På den måten veit du at alt er som det skal. Få gjerne kjøpar til å skrive ei kvittering til deg, slik at du kan vise til at du er den rettmessige eigar ved rapportering av skade eller liknande. Du kan finne brukte telefonar på for eksempel kjøp og sal-grupper på Facebook eller på Finn.no. Dersom du ikkje finn telefonen du ser etter, kan du sette opp varling på for eksempel Finn.no. Då får du melding når telefonen kjem for sal. Når du kjøper brukt slepp du også unødvendig emballasje.

kay-kesmanRToPU-unsplash.jpg
Du vil mest truleg bli overraska over utvalet telefonar du finn på bruktmarknaden. Foto: Kay

Miljøvennlege deksel

Dersom du ser etter ei løysing som kan beskytte mobilen din for slag og skraper, kan Pelacase tilby deksel som du kan sende tilbake den gongen du ikkje lenger treng det, slik at dei kan bruke dei på ny i nyte produkt. Desse deksla er laga av avfall frå linfrø, og sjølv om produktet per dags dato også består av 55% råvarer frå ikkje-fornybare kjelder, er målet at heile dekselet skal kunne bli laga av fornybare kjelder og kunne gå tilbake til jorda eller tilbake til produksjonssirkelen. Alternative deksel kan vere deksel laga av kork ( Nb deler består av plast) eller bambus, dersom du ynskjer noko som i stor grad består av reine naturmaterial. Dessverre desse deksla i liten grad tilgjengeleg for «eldre» telefonar. For eldre telefonar er eit godt alternativ å kjøpe brukt deksel – då brukar ein noko som allereie er i produksjonssirkelen og gjev det eit ekstra liv.

Oppsummering:

  1. Ta vare på mobilen du allereie har slik at den vare so lenge som mogeleg (formater og reparer).
  2. Når du ikkje lenger brukar telefonen – lever den inn til aktørar som GrønnMobil.no, slik at dei kan få den tilbake til loopen.
  3. Når du skal kjøpe ny telefon – lag ei handleliste over kva eigenskapar mobilen bør ha FØR du bestemmer deg for kva mobil du skal kjøpe. På same måte som å unngå å gå på butikken svolten, utan handleliste, held dette forarbeidet deg fokusert på kva du treng og ikkje på kva som er den siste hypen.
  4. Finn ein mobil som passar dine behov og søk den opp gjennom privat eller organisert mobilbruktmarknad – hugs å få med den originale kvitteringa for kjøp dersom mobilen er under fem år.
  5. Vel deksel som kan gå tilbake til produksjonssirkelen eller tilbake til jorda, som eksempelvis PelaCase som du kan sende tilbake til butikken når den ikkje lenger kan brukast. Då blir den til ny råvare i nye produkt.

Passa ingen av forslaga over?

Dersom ingen av forslaga over passa deg og du kjøper ein ny telefon, vel ein du kan ha so lenge som råd og invester i eit godt deksel og skjermbeskyttar. Det kan av og til følast som eit nederlag når ein ikkje finn det ein leitar etter, men hugs at du gjer andre ting i kvardagen som er i tråd med verdiane dine.

Forslag til vidare lesing

Framtiden i Våre Hender har ei fin sak om retningslinjer på etikk og miljø hos Apple, Samsung og Fairphone. Saka er riktig nok frå 2015 og fleire av rangeringane kan vere endra. Likevel kan artikkelen gje deg litt grunnlag for vidare research om du ynskjer å gå lengre i djupna. Del gjerne om du finn noko spennande!

Om Grønare kvardag

Grønare kvardag inneheld ikkje sponsa eller betalte innlegg og er støtta av lesarane gjennom Patreon. Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane; Astrid, Ida, Kristin, Kristoffer, Mari, Martin, Rakel, Siri K., Siri L., Synnøve og Therese. Takk for dykkar bidrag! Dykkar bidrag gjer det mogeleg for Grønare kvardag å vekse. Støtt Grønare kvardag på Patreon du også – meld deg på her.

Ynskjer du meir informasjon om korleis din arbeidsplass kan redusere avfall, eller ynskjer de hjelp til å utvikle ein Zero Waste-strategi? Ta kontakt med Zero Waste Norge. For foredrag om sirkulærøkonomi eller Zero Waste – book her.

Toppfoto: Robin Worrall

Slik får sengetøyet nytt liv

Fleire lesarar har etterspurd enkle tips til kva ein kan bruke gamle laken til. Bli inspirert til å gje sengetøyet eit nytt liv etter døden.

Eg hadde hatt ein lang arbeidsdag og gleda meg til å legge meg under den varme dobbeldyna. Eg tok tak i toppen av dyna og skulle til å dra den godt over meg, då eg kjende tøyet gje etter for alle fingrane mine. Det var merkeleg tenkte eg, og  såg litt nærmare på dei 10 hola som brått øydela kveldsidyllen. Etter nermare inspeksjon såg eg at det ikkje var noko rart i det heiletatt. Eg hadde jo dradd dyna over meg, på nøyaktig det same punktet, dagleg over fleire år. Eg låg og såg i taket og lurte på om eg skulle reparere det beige lakenet i lin, før eg raskt slo frå meg tanken. Dagen etter kjøpte eg meg eit nytt laken i lin, men kva skulle eg gjere med alle restane frå det gamle sengetøyet? Men først, kvifor berre eit sett sengetøy?

Derfor har eg berre eit sengetøy

Zero Waste er ein livsstil som er rettleiande, og ikkje ein fasit, slik mange trur. Mange av tiltaka som ein assosiera med minimalisme blir også omfamna av personar som lev ein Zero Waste-livsstil. Personleg betyr det av at eg og sambuaren min berre har eit laken til dyna, madrass og putene i senga. Når vi vaskar det, gjer vi det etter vi står opp, slik at det får tid til å bli tørt til vi legg oss att. Det å berre ha eit sengetøy sparar oss for verdifull skapplass, og sidan vi berre kjøper nytt laken når det gamle blir øydelagt, tenker eg ikkje lenger over at eg treng nye laken før det faktisk må skiftast ut. Det er utruleg befriande.

food-photographer-jennifer-pallian-DfbrRpHTLy0-unsplash.jpg
Sengetøy kan få nytt liv som kjøkkenklutar eller tøyserviettar. Dersom tekstilen er av for eksempel lin, har den god oppsugingsevne og passa godt om du f.eks. må tørke service etter oppvask eller kaffisøl på bordet. Foto: Jennifer Pallian

Reduser slitasjen på sengetøyet

På same måte som med ein minimalistisk garderobe, blir slitasjen på laken og dynetrekk mykje større, fordi det blir brukt i mykje større grad enn om du har fleire dynetrekk å veksle mellom. Dersom du vaskar lakenet ofte eller brukar tørketrommel, vil lakenet ha kortare levetid enn om du kan lufte lakenet og på den måten redusere behov for vask eller lufttørke lakenet etter vask.

I følgje forbruksforskar Ingun G. Klepp er det ingen fasit på kor ofte ein bør bytte sengetøy. Kor ofte det bør vaskast er avhengig av kor fort det blir skittent, om det blir lufta og om senga blir redd opp, seier Klepp i eit intervju til TV 2.

Kva bruke sengetøyet til når det har blitt slitt og øydelagt?

Det er mange ting du kan bruke lakenet til, men før du lagar noko, tenk på kva du treng og kva kvalitet det er att på tekstilen du skal bruke. Dersom sengetøyet er slitt jamt over vil det mest truleg rakne dersom du bestemme deg for å lage ei tøyveske eller ein pysjamasbukse. Dersom du berre har hol etter å ha dradd dyna over deg på same måte over fleire år er saka sjølvsagt noko anna. Det kan og vere lurt å tenke over om det du vurdera å lage er noko du faktisk kjem til å bruke, eller om du berre flyttar problemet frå ein stad til ein anna.

DSCF7051 (1)
Kjøkkenklutar av gamle laken er også supre til å spire frø i. Legg det over ei sil og skyl spirene morgon og kveld. Dersom ditt gamle laken er av ein tilsvarande kvalitet som på bilde her, kan det også brukast til å sile av overskotsveske. Foto: Kristine Ullaland

Lag kjøkkenhandkle og tøyserviettar

Å lage tøyserviettar og kjøkkenhandkle er enkelt og gjev deg ei samling som matchar. Dei aller fleste sengetøy er i bomull eller lin, men dersom du har sengetøy i polyester bør du styre unna dette. Polyester har dårleg oppsugingsevne, i likskap med nokre bomullsstoff. Lin har den beste oppsugingsevna av desse tre.

Det er fleire måtar å lage kjøkkenhandkle av det gamle sengetøyet.

  1. Dersom du likar ein litt røff stil eller ein naturleg stil med frynsete linkant, kan du finne fram eit kjøkkenhandkle og ta mål slik at du veit ca. kor stort du ynskjer det nye kjøkkenhandkleet. Klipp eit lite hakk i kanten og riv til ynskja lengde. Det same kan du gjere med tøyserviettane. Desse kan med fordel vere litt større enn dei serviettane du har dersom du har sengetøy i lin. Dette fordi lin gjerne blir litt skrukkete.
  2. Skal du sy inn kanten på kjøkkenhandklea og serviettane, må du først sjå at stoffet ikkje er so slitt at det vil vere vanskeleg å få ein fin saum. Då er det best å rive det i riktig størrelse og la kanten vere slik. Ser du at stoffet er i ok stand, legg til 2 cm på kvar kant slik at du får lagt ein fin kant. Bruk nåler for å legge det, og stryk det gjerne før du syr det.

Alternativt kan du gjere det slik: https://www.youtube.com/watch?v=sW4k3is4KbI *hugs å sjekke oppsugingsevna først. Dersom det ikkje er god oppsugingsevne passa det betre til noko anna.

Lag tøyposar for lausvektsvarer

Tynnslitte laken som framleis ser fine ut er fine som tøyposar. Klipp vekk tøy som ikkje er i god nok stand til å bruke og doner dette til tekstilmottak som Fretex (les meir om det her). Oppskrift på tøyposar finn du her. 

ignacio-f-vkuNgNf2VNk-unsplash
Lag tøyposar av det gamle lakenet, og få fine posar til å handle lausvektsvarer. Sjå lenke over bilde for oppskrift frå Grønare kvardag. Foto: Ignacio

Dette sengetøyet brukar vi

Vi har brukt den same type sengetøy i fleire år og er vi er godt nøgd. Det er for sal i nærområdet og av lin, som er meir miljøvennleg i produksjon enn bomull. Sengetøyet blir seld i tøypose, som er fin til å fryse bakverk i eller til å bruke til å systematisere kle på reise, ha strikketøyet i eller kva du måtte ha behov for.

Toppfoto: David Mao

Om Grønare kvardag

Grønare kvardag inneheld ikkje sponsa eller betalte innlegg og er støtta av lesarane gjennom Patreon. Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane; Astrid, Ida, Kristin, Kristoffer, Mari, Martin, Rakel, Siri K., Siri L., Synnøve og Therese. Takk for dykkar bidrag! Dykkar bidrag gjer det mogeleg for Grønare kvardag å vekse. Støtt Grønare kvardag på Patreon du også – meld deg på her.

Ynskjer du meir informasjon om korleis din arbeidsplass kan redusere avfall, eller ynskjer de hjelp til å utvikle ein Zero Waste-strategi? Ta kontakt med Zero Waste Norge. For foredrag om sirkulærøkonomi eller Zero Waste – book her.

4709956866_b1f05b8a74_z (1)
Gamle laken eller kjøkkenhandkle kan brukast til å pakke inn gåver. Knytteteknikken er japanks og heiter Furoshiki. Dekorer med band eller trå om du vil, eller blomstre som på bildet. Foto: Marie Anakee

Kapselgarderobe – slik gjer du det

Kvar kjem kleda våre frå? Kva vil dei vere for oss og kvar vil dei ende når vi ikkje lenger treng dei? Og kor mange kle treng vi eigentleg?

Dei færraste kleda våre er dyrka, foredla og seld i vårt nærmiljø. Kva arbeid som ligg i å produsere ein kjole i bomull eller sokkar i viskose er noko dei aller fleste av oss veit lite om. Kleda våre blir også stadig billigare, og i ein travel kvardag blir det gjerne nedprioritert å setje seg inn i kva som er det riktige kjøpet av klede, enten det gjeld ting som passform og materiale, miljørekneskap i produksjon eller etisk produksjon. I snitt har vi 359 plagg kvar. Frå 1995 til 2010 har mengda tekstilavfall frå hushalda auke frå 29.000 tonn til 52.000 tonn, og dette er eit tal som mest truleg har auka ytterlegare dei siste ti åra.

caleb-lucas-sEuLBcbPfRA-unsplash.jpg
«Fashion is a form of ugliness so intolerable that we have to alter it every six months» – Oscar Wilde. Foto: Caleb Lucas

Det er lett å tenke at dagens mentalitet rundt mote er noko som «alltid» har vore slik, men forbruket vi ser i dagens samfunn er av ein skala som ikkje kan samanliknast med noko tidlegare. Dagens produksjon av kle bidreg til miljøforureining ved spreiing av uønska kjemikaliar naturen, krev mykje energi å produsere, og vask av tekstilar er med på å spreie mikroplast gjennom vaskevatnet. Vi veit lite om kva konsekvensar dette har for oss og for naturen. Samstundes er eit auka forbruk av klede og ei auka mengde tekstilavfall med på å legge press på det allereie pressa behovet for nye resursar.

Dersom alle skulle levd som oss i Norge hadde vi trengt 3,4 jordklodar, i følgje FN.  Dette talet er høgt på grunn av mange aspekt ved vårt moderne samfunn, og det finnast difor ikkje berre ei løysing. Likevel er det ikkje grunn til å kimse vårt forbruk av kle, og ein minimalistisk garderobe i form av ein kapselgarderobe kan vere ein fin måte å få ein meir berekraftig garderobe. Men kva er eigentleg ein kapselgarderobe?

Kapselgarderobe
Omgrepet «Kapselgarderobe» blei først nytta på 1970-tallet av Susie Faux som eigde ein butikk i London kalla «Warderobe» (garderobe). Dette var ein garderobe med få, essensielle plagg som var klassiske, og difor ikkje ville gå av moten. Omgrepet har i dei siste åra blitt popularisert, og det er ulike definisjonar på kva som er ein «kapselgarderobe», men det som går att er at ein bygger ein garderobe der plagga er i same fargeskala, og difor enkelt kan kombinerast med kvarandre. At kleda i garderoben passar kroppsfasongen og fargane dine, at den består av klassiske plagg eller plagg du likar uavhengig av kva som bevegar seg på motefronten. Produkt av høg kvalitet som varer og lar seg reparere. Les meir om korleis du forlenga levetida til klea dine her.

fleur-treurniet-475628-unsplash
Tekstilar av høg kvalitet er lettare å reparere. Foto: Fleur Treurniet

Du finn mange artiklar om kapselgarderobar der ein har 33 kle og tilbehøyr, som ein bytar ut kvar 3 månad, men ein kapselgarderobe kan ha mange ulike format. Sjølv har eg ein vintergarderobe og ein sommargarderobe, i staden for fire ulike «kapslar». For å bygge ein kapselgarderobe er steg ein å få oversikt over kva ein allereie har.

Steg 1 – Kva har har eg, kva brukar eg og kva brukar eg ikkje? Garderobe-detox
Har du nokon gong sett på eit fullt klesskap og tenkt at du ikkje har nokon ting å gå i? Du er ikkje aleine. Det betyr gjerne at du har eit skap med kle som du enten ikkje føle deg vel i på grunn av fargen, mønsteret, snittet, materialet eller kanskje plagga rett og slett ikkje passa. I følgje ei sak i New Street Journal blir berre 20% av garderoben vår nytta til dagleg. Kvifor beheld vi kle i skapet som vi ikkje brukar?

Gå gjennom kleda dine og sorter kleda i to bunkar

1. Kle eg brukar

2. Kle eg ikkje har brukt dei siste tre månadane.

Sjå over kleda du ikkje har brukt dei siste tre månadane. Er grunnen at dei ikkje passar skikkeleg? At du synst plagget er fint men at du ikkje føler deg vel i plagget? At plagget må reparerast eller er øydelagt? At du ikkje har noko å bruke plagget saman med? Eller at det aldri er ein passande tid å bruke plagget (har du for eksempel gallakjolar men aldri går på galla)?

keagan-henman-Won79_9oUEk-unsplash.jpg
Nokre ynskjer ein minimalistisk garderobe og går for fleire sett av same plagg. Foto: Keagan Henman

Sorter kleda du ikkje brukar i fire bunkar

1. Doner

2. Reparer sjølv (må gjerast innan dei neste 7 dagane)

3. Send til skreddar

4. Avfall (skal leverast som tekstilavfall, sjå oversikt.

Lag ein oversikt: Kva kle treng du?
Kva kle ein treng i skapet og kva ein faktisk treng er ikkje nødvendigvis det same, og her vil det vere ulike behov etter kva kvardag vi har. Tenk over kva din ideelle garderobe ville vore for at kvardagen din best mogeleg.

Tenk over kva kroppsfasong du har og kva som du trivast i av det du allereie har. Kva material du likar best og kva som er i tråd med dine verdiar. Lag gjerne ei liste over kor mange plagg du treng av kjolar, bukser, skjorter, t-skjorter, undertøy og sokkar.

Kva med å bygge ein garderobe slik at du/ familien din kan redusere klesvask? Eksempelvis krev naturmateriale mindre vask fordi lukt ikkje sette seg på same måte som i syntetiske materialar av polyester, nylon og rayon som er eit oljebaserte fiber. Kle som kan vaskast saman, enten fordi dei er i same fargetone eller i same farge er også med på å redusere klesvasken og spara deg tid på klesvask. Det gjer det også lettare å kombinere plagga du har i garderoben.

matthew-hamilton-tNCH0sKSZbA-unsplash.jpg
Bygg kapselgarderobe etter kva du føle deg vel i, og ikkje det som er på moten. Foto: Matthew Hamilton

Gjer din eigen versjon av kapselgarderoben

Det finnast mange ulike lister som remsar opp mogelege samansetningar for kapselgarderober, og søk deg gjerne fram om du ynskjer noko slikt å bygge på. Det er likevel viktig å hugse på at vi har ulik livsstil og difor vil ha noko ulike behov når vi set saman ein garderobe. Personleg har eg delt garderoben min i to og ikkje fire, ein sommargarderobe som består av lette plagg som eg kan dresse opp eller ned etter anledninga, lette skjorter og nokre få bukser som kan passe i mange ulike anledningar. Vintergarderoben består i stor grad av ull og bomull i jordtonar, slik at eg lett kan legge lag på lag når det er ekstra kaldt.

Moderne og tidlaust
Å velje klassiske plagg eller plagg som er i ein stil du har likt over lengre tid, er med på å bygge ein berekraftig garderobe som du kan bruke over mange år. Når eg ser noko eg likar ventar eg gjerne opp mot eit år før eg kjøper plagget. Dersom eg framleis tenker på plagget veit eg at eg mest truleg kjem til å bruke det mykje over lang tid. Du treng ikkje vente like lenge, men finn din eigen måte å skilje impulskjøp frå kjøp som bidreg til langsiktige investeringar i din garderobe.

Kjøp brukt

Det er eit overskot av brukte kle på marknaden. Det er difor eit svært viktig å kjøpe brukt når du treng noko nytt. Psykologisk forelding gjer også at kleda vi tek med oss heim gjerne fell i pris det sekundet vi har dradd kortet i butikken, og i følgje Thompson, mannen bak boka Rubbish Theory, er det vanleg at vi får rundt 20-25% av varen dersom vi sel den vidare, sjølv om den ikkje er brukt. Det er kjedeleg når ein sel, men som kjøpar betyr det at du kan få kjøpt kle av svært god kvalitet for ein brøkdel av det plagget kosta nytt. I skrivande stund sitt eg i ein silkebluse som eg betalte nettopp 20 prosent av original kjøpesum. Eg hadde mest truleg aldri sett meg råd til å kjøpe plagget med den originale prisen.

Få kleda tilpassa hos ein skreddar.

Har du plagg du likar, men som ikkje passar heilt. Få dei tilpassa hos skreddar. Det er rart kva vi tenker på som luksuriøst. Det å få kle tilpassa hos ein skreddar er gjerne noko vi berre gjer med bunadar, brudekjolar og findressen. Men dersom du byrjar å redusere innkjøp av nye kle, og heller investera i kle av god kvalitet som du likar, i god kvalitet, er det mykje billigare å få plagga tilpassa hos skreddar.

Slik vel du kvalitet over kvantitet

Å lære gjenkjenning av god kvalitet tek tid, men ved å vere merksam på dette blir det lettare og lettare for kvar gong. Sjå gjerne over saumar og kjenn på tekstilen til plagget før du kjøper det. Er det eit godt snitt på plagget? Sitt det godt på kroppen?


Mange kle som kostar meir, har også betre kvalitet. Vel naturlege tekstilar som hamp, lin, bomull, silke, ull, heller enn syntetiske tekstilar som polyester, rayon og akryl (les meir om ulike tekstilar her) .Er det vanskeleg å velje vekk tekstil i syntetisk materiale? Hugs at av plagga i syntetisk materiale, som polyester, har også kort levetid. So sjølv om det på kort sikt er billigare enn å invistere i kvalitet, vil det på sikt ikkje lønne seg dersom klea har kort levetid.

Lukke til med kapselgarderoben din!

Toppfoto: Norwood Themes

Om Grønare kvardag

Grønare kvardag inneheld ikkje sponsa eller betalte innlegg og er støtta av lesarane gjennom Patreon. Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane, Kristoffer, Martin, Synnøve. Siri K., Therese, Solhild, Taryn, Rakel, Kristin, Ida og Siri T. Takk for dykkar bidrag! Dykkar bidrag gjer det mogeleg for Grønare kvardag å vekse. Støtt gjerne Grønare kvardag på Patreon du også.

Ynskjer du meir informasjon om korleis din arbeidsplass kan redusere avfall, eller ynskjer hjelp til å utvikle ein Zero Waste-strategi? Ta kontakt med Zero Waste Norge. For foredrag om sirkulærøkonomi eller Zero Waste – book her.

Zero Waste-penn

Pennar er fort noko vi tek med oss frå konferansar, studiepakkar, reklamemateriell utdelt på gata, for å nemne noko. Men kor mange pennar treng vi eigentleg? I følgje China Daily produsera Kina om lag 38 milliardar pennar årleg. Dette utgjer 80% av kulepennane som blir produsert i verda. Vi er i skrivande stund 7,5 milliardar menneskjer på jorda, og berre Kinas årlege produksjon gjev oss i snitt 5 pennar kvar. Årleg.

Dei fleste pennar er ikkje mogeleg å resirkulere, og dei ender i restavfallet. Nokre pennar kan du resirkulere delar av pennen eller du kan nytte TerraCycle sine tenester.  Det beste er å unngå forbrukspennar og gå over til ein gjenbrukspenn. Fyllepennen er både fin og sjå på, og ved å velje den riktige pennen kan den også overgå dine gamle pennar i bruk.

Utfordringar med å velje penn når den skal passe til «alt»

Eg brukte om lag eit år på å bestemme kva penn eg skulle kjøpe, og eg kunne høyre mor mi si stemme i bakhovudet; «Hugs, det er ikkje eit livsval.» Til slutt bestemte eg meg, og trykte «kjøp» på ein vintage Watermarks fyllepenn, som ironisk nok var ein spesialpenn produsert i forbindelse med det franske flyselskapet Air France sitt jubileum på 70-tallet. Høgrehendt, med medium hand og ei uvane med å skrive litt for hardt, kalkulerte eg meg fram til at dette var pennen for meg.

Pennen har dei siste åra vore min faste følgesvein og eg har ikkje fått blekk på kleda mine, vore uheldig å mista pennen eller hatt problem med bruk. Eg opplev det ikkje lenger som eit problem at eg gløyme pennen fordi sidan eg berre har ein penn, veit eg alltid kvar den er. Kanskje fyllepenn er noko for deg også? Men korleis finne den riktige pennen?

Kva penn passar deg?

Dei aller færraste av oss har tilgang på masse fyllepennar som vi kan prøve, noko som er synd, for den beste måten å finne den perfekte pennen er å prøve. Det kan vere lurt å tenke over kva du skal bruke pennen til. Er det raske notat på ark som for eksempel er resirkulert, kan det vere lurt med ein stivare nib, som er tuppen på pennen. Ekstra fine nibs passar for dei med liten skrift eller til presist arbeid som krev rask tørketid. Dersom du er vand med 0.5 mm gel-penn kan dette vere noko for deg, men vil passe dårleg til dei med stor handskrift.

Medium-nib er den vanlegaste størrelsen. Den gjev meir blekk når du skriv, men dette kan justerast ved å lette trykket på pennen medan du skriv. Brei nib krev ofte eige papir, og er ikkje passande for folk som brukar resirkulert papir eller papir av tynn kvalitet. Brei nib passa for folk med stor handskrift som treng ein penn til notata, signaturar etc. Dersom du er usikker på kva nib som passa deg, kan ein pin penn med medium-nib kan vere ein god start. Spør gjerne seljaren om råd. Svært mange av dei som sel brukte pennar har mykje engasjement og kunnskap om pennane dei sel. Nibben kan også ofte bytast ut (video).

Nibben på fyllepennen kan byttast ut. Foto: Mik Izi

Spør ein (familie)ven

Dersom du tek deg ein ringerunde til familiemedlemmar er det ikkje utenkeleg at dei allereie har ein eller fleire fyllepennar liggande heime. Dersom du finn ein slik, vil du oppleve at den ikkje fungera spesielt godt. Det uttørka blekket er mest truleg mange år gammalt og pennen vil trenge ein vask for å kunne fungere godt. Vask då pennen med reint vatn. Ikkje bruk aceton eller anna reingjeringsmiddel med mindre det er høgst nødvendig.

Kva type fyllepenn skal eg velje?

Det finnast fleire ulike system. Her er nokre av dei:

  1. Cartridge – ferdigkapsla blekkpatronar som du puttar rett i fyllepennen. Ikkje eit godt Zero Waste-alternativ. Mange pennar som nyttar «cartridge»-systemet kan bli konvertert til refill-penn ved å sette inn ein «converter». Då kan du fylle på blekk sjølv. Systemet nyttar vakum. Sjå om det finnast ein «converter» som passa den modellen du ser på. Dersom du kjøper brukt kan du høyre med seljar om dette kan inkluderast i handelen. Sjå video først i teksten for å sjå korleis du fylle pennar med slikt syste.
  2. Piston – eit system som også bruka vakum, og har større kapasitet enn «converter». Ein favoritt blant mange, blant anna Zero Waste-pioneren Bea Johnson.
  3. Pump – som namnet tilseie, pumpar ein opp pennen med blekk, ved hjelp av vakum. Dette systemet har også større kapasitet enn «converter».

Kvar kan ein kjøpe fyllepenn?

Fann du ingen fyllepenn heime? Då er det nest beste alternativet å kjøpe brukt lokalt. Dersom det ikkje er mogeleg å finne noko i nærmiljøet er Finn.no og internasjonale sider som eBay sider som har større utval. Sjølv gjekk eg for ein brukt penn som eg kjøpte frå Tyskland, om eg ikkje hugsa heilt feil. Det er fordi eg meina at det er betre å kjøpe noko brukt og heller sende det, enn å kjøpe noko nytt i lokalområdet. Det er fordi eg då nyttar resursar som allereie er i omløp og som får eit nytt liv.

Dersom du ynskjer å kjøpe ein ny penn sel Norli ofte fyllepenn av merket Parker. Dei ligg på under 1000 kr noko avhengig av modell. Det beste er sjølvsagt om du får kjøpt brukt lokalt.

Pris og kvalitet

Sjå etter kvalitet – Pris og kvalitet heng ikkje alltid saman, men ofte, og då kan det vere dyrt å velje billig. Dersom du vel ein penn av dårleg kvalitet auka sjansen for blekksøl, eksempelvis. Mont Blanc, Waterman og Parker er alle i ulike prisklassar, men ligg ikkje på botn av prislista og har relativt god kvalitet. Merk at nokon modellar kan vere av ringare kvalitet, so søk gjerne opp modellen du vurdera på google. Det kan vere lurt å velje ein penn med gjennomsiktig blekkvindu, slik at du kan sjå når pennen bør fyllast på ny.

Vask fyllepennen i reint vatn for å fjerne gammalt blekk. Foto: Jibunkaiwai

Kva blekk kan ein kjøpe og kvar kan ein kjøpe det?

Det finnast forskjellige kvalitetar på blekk, som med alt anna, og det er difor viktig å kjøpe blekk som er laga for fyllepennar og som er av god kvalitet. Blekk som er laga for kalligrafi for eksempel, er ikkje egna fordi det vil tørke for fort og klogge opp pennen din. Blekk produsert av produsentar som Parker og Mount Blanc. Ei flaske blekk vil vare i fleire år, og du kan med fordel dele den med ein eller fleire vener. Personleg har eg hatt mi flaske i over 3 år og den er framleis full. Dersom du brukar blekk av høg kvalitet treng du kanskje sjeldan å vaske pennen din, men dersom du brukar billig blekk vil du mest truleg oftare oppleve at pennen tørkar ut. Vask då pennen med vatn.  Aktørar som sel fyllepenn sel blekk. Eg kjøpte mi flaske hos bokforhandlaren Norli.

Lykke til!

Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane, Kristoffer, Martin, Synnøve. Siri, Therese, Solhild, Taryn, Rakel, Kristin og Ida. Takk for dykkar bidrag! Dykkar bidrag gjer det mogeleg for Grønare kvardag å vekse. Støtt gjerne Grønare kvardag på Patreon du også. Di støtte betyr mykje!

Toppfoto: Alvaro Serrano