Grønare studiestart

Ein ny haust byr på nye moglegheiter. Kva med å ta fatt på det nye semesteret ved å ty til grønare vanar, som til og med kan spare lommeboka di? Grønare kvardag gjev deg dei beste tipsa for eit grønare (og økonomisk) semester.

Ta avstand frå ting du ikkje treng og erstatt det med berekraftige alternativ (Refuse)
  1. Erstatt kaffipappkrus med termokopp. For 300 kr får du Studentsamskipnaden sin termokopp og fri kaffi og te for semesteret i Bergen.
  2. Smør di eiga matpakke. Ved å ta med di eiga niste har du oversikt over kva du et og du blir ikkje like lett freista til å velje usunne alternativ. Om du et brødmat til niste kan du bruke eit kjøkkenhandkle eller ein duk til emballasje. Om du et salat kan du bruke eit glas eller noko liknande du har heime.
  3. Ta med ein tøypose om du skal handle, og ta gjerne med mindre tøyposar for oppbevaring av tomat, sopp, sitrus eller liknande. Mindre tøyposar kan du lett lage sjølv, eller eventuelt kjøpe. Ynskjer du å prøve deg på emballasjefri handel?  Ta med eigne behaldarar til butikken. For våte matvarer som kjøtt og ost emballasjefritt, kan du for eksempel bruke eit glas frå Ikea som behaldar, alt anna tek du i tøyposar. I Norge har vi eit gjennomsnittleg høgt bruk av plastposer, men du treng ikkje vere ein del av statistikken av den grunn. Om du ynskjer å prøve å kjøpe all mat utan emballasje kan du sjå denne oversikta over Bergen.
  4. Lag di eiga såpe. Det er faktisk utruleg enkelt og ei oppskrift gjev ca. 6-8 såper. Mange trur at ein såpebar ikkje er like hygienisk som flytande såpe. Dette stemmer ikkje. Såpa kan og brukast som sjampo. Sjå oppskrift her.
  5. Lag ditt eige vaskemiddel. Om kollektivet ditt har ei god vaskemaskin, som til dømes Miele, er det faktisk ikkje sikkert at du treng vaskemiddel i det heile. Prøv deg fram. Oppskrift til vaskemiddel finn du her. Om du likevell ynskjer å kjøpe vaskemiddel, kjøp pulver. Den er mykje drygare i bruk og gjev meir valuta for pengane. Det same gjeld oppvaskmiddel.

    11313627_835959583148311_301047609_n
    Følg Klean Kanteene sin Instragramkonto @kleankettle
  6. Kutt flaskevatn. Det er bortkasta pengar og ikkje bra for miljøet. Det er til no ingen kvalitetskontroll på vatnet som blir seld i Norge, og flaskene blir berre resirkulert nokre få gonger. Invester heller i ei flaske i glas eller metall som til dømes Klean Kanteene sine drikkeflasker er i rustfritt stål. Dei førast både med enkle og doble veggar, og kan godt brukast til suppe, varm drikke eller kald drikke. Dei fører også tåteflaske om du har barn. Chillout i Bergen førte tidlegare desse flaskene, men no er det ingen som fører dei lengre. Tips gjerne i kommentarfeltet om du veit om noko. Om du ikkje ynskjer å legge so mykje pengar i flaska er Blafre sine flasker flotte. Dette er ei norsk bedrift med miljø på agendaen. Flaskene deira er også svært rimelege. Dei kan kjøpast på Norli på Galleriet, Bergen. Du kan og sjekke ut S’well. Det kan vere lurt å kjøpe ei flaske som passar for alle dine behov. Unngå å kjøpe fleire eigendelar en du treng. Kanskje du treng mindre eigendelar en du trur?
  7. Om du er kvinne, sei nei til tampongar og bind. Bruk menskopp i staden. Koppen kostar rundt 250-300,. og kan brukast opptil 12 timar. Praktisk, økonomisk og miljøvennleg.
  8. Sei nei til reklame enten det er på mail, i posten, eller i studentpakken. Studentpakken har mykje forbetringspotensial og består i dag av unødig mykje søppel. Posten tilbyr klistermerke du kan ta på postkassa di, om du ikkje ynskjer å lage ein lapp sjølv. På mail vil dei fleste reklamebreva innehalde ei lenke nedst i brevet der du kan avslutte abonnementet.
Reduser det du treng (Reduce):
  1. Kollektiv har ein tendens til å bli ein samlingsstad for ostehøvlar, matboksar utan lokk, hundrevis av halvtomme te-boksar, lamper, sko, jakker. Lista er lang. Kva med å starte semesteret med å engasjere kollektivet til å redusere ting de ikkje treng. Det vil garantert minke frustrasjon over oppvask som hopar seg opp, eller sko som tek opp heile gangen. Kanskje de til og med kan tene litt pengar til fellespotten ved å ha eit loppemarknad? Det er mest truleg nokre nye studentar i nabolaget ditt som treng noko av det du vil kvitte deg med. Ved å kvitte dykk med duplikata på kjøkkenet til dømes, vil det vere lettare å halde orden og de slepp at det hopar seg opp vekegammal oppvask.
  2. Reduser strømforbruket. Strøm er billig i Norge, og vi er godt vant med å ha lyset på i alle rom sjølv om vi ikkje oppheld oss der. Dersom de byrjar å skru av lys og elektroniske artiklar når de går frå rommet er det godt mogleg at de vil sjå ein skilnad på rekningane. Spesielt om du bur i eit større kollektiv.

    7987926034_eae16c06e2_k
    Foto: Sebastien Wiertz
  3. Brukar du mange skrivebøker i løp av semesteret? Kva med å skrive notater elektronisk? Gratissystem som Evernote let deg lagre filene på nett, og er ein fin måte å samle alle notat og artiklar du treng. Det gjer det også lett å dele notatar med klassekameratar. Nokre pensumbøker er også tilgjengeleg på nett, eventuelt på nettbrett eller Kindle.
  4. Reduser inntaket av rødt kjøtt og sjømat som ikkje er berekraftig. Når du kjøpe kjøtt er det lurt å velje norsk kjøtt, då Norge har eit av dei strengaste reglementet angåande penicillin i jordbruk. Les meir her.
  5. Ta med deg nokre vener å prøv dykk på dumpster diving, som på norsk blir noko slikt som søppeldykking. Dei beste plassane for dette er dessverre matvarebutikkar utanfor sentrum, men sjå gjerne om du ser noko i ditt nærmiljø. Hugs at matbutikkar som har hyller som bognar av frukt og grønt, gjerne har søppelspann som gjer det same. Maten som du finn må ofte forvellast eller etast innan dei neste dagane, så sett gjerne av litt tid etter søppeldykkinga til å vaske og klargjere maten. Bland 1/10 eddik med vatn som vask av maten, og la det ligge i nokre minuttar. Dette kan vere ein spennande, augeopnande ekspedisjon, samtidig som det sparar deg litt å vere politisk rebell. Del gjerne funnet ditt med @gronarekvardag
Bruk om att det du har (Reuse):
  1. Kjøp kle du kan bruke i fleire anledningar. Du treng ikkje å bli sett i nytt antrekk kvar dag. Invester heller i plagg og eigendelar som er meint for å vare og som du likar. I eit kollektiv er det ofte litt trongt om plassen, så mindre eigendelar kan faktisk gjere det mykje koselegare og spare deg for rydding. Om du er kvinne kan du sjå Bea Johnson for inspirasjon.
  2. Kjøp brukt. På Second Love, Kleskapet og Fretex kan du finne mange skattar i Bergen. Det same gjeld Finn.no og sjølvsagt, loppemarknad. Kvitevarer og elektriske artiklar kan du få kjøpt hos blant andre Bergen Brukthandel Boumaza, Sandviken og Brukthandelen i Nygårdsgata, Bergen.

    18015543581_22dd24ea23_k
    Foto: Mike Gifford
Resirkuler (Recycle):
  1. Resirkuler det som kan resirkulerast. Om du byrjar å sjå kva du har i søppla ditt, vil du sikkert bli overraska over at det meste der enten kan resirkulerast eller komposterast. Visste du forresten at dei små aluminiumsarka som er på til dømes mjukost kan resirkulerast som metall? Det same gjeld aluminiumsfolie. Om du bur i Bergen kan du sjekke ut BIR sine sider for å sjå kvar du kan levere avfallet ditt. For deg som ikkje bur i Bergen, sjekk ut ditt lokale avfallsselskap.Usikker på kva som skal sorterast kvar? Sjekk ut Sortere.no
Komposter (Rot):
  1. Visste du at dersom du kompostera kan du få billigare avtale med BIR? I tillegg gjev dei opptil 1000 kr i støtte for etablering av ny kompost. Dei fleste studentar betalar ikkje søppelavgifta sjølv, men om de etablera ein kompost og kan vise til minka avfall, kan de inngå ein avtale med huseigar der de trekk i frå det huseigaren sparar på at de kastar mindre. Kanskje de til og med klarer å bli søppelfrie? Etablering av ny Makkompost vil koste ca. 900-1000,- kr og ein Bokashikompost ligg rundt 300 kr og oppover. Det betyr at de vil få støtta heile beløpet de legg ut for ein ny kompost. Dei tradisjonelle kompostane vi har i Norge ligg på rundt 5000,-. Både  Bokashi og Makkompost er luktfri, krev lite plass og kan oppbevarast inne. Med mindre du har ein plass du kan grave ned Bokashikomposten, som er nødvendig for at jorda skal bli jord, er Makkompost det enklaste alternativet, då komposten er klar til bruk når makken er ferdig med den. Jorda er utruleg næringsrik og passar godt til alle slags vekstar. Kva med å starte ein liten grønsaksage på kjøkkenet, eller kva med å overtale naboen til å bruke den overgrodde hagen? Les korleis du kan etablere ein sunn hage i urbane omgjevnadar.

Hugs at sjølv små endringar kan få store ringverknadar. Dine gode vaner vil påverke og inspirerer dei rundt deg.

Lukke til med det nye semesteret!

Følg Grønare kvardag for nye innlegg og inspirasjon til ein søppelfri kvardag.

Toppfoto: Markus Spiske

Makken i media

Det er utruleg mange som har vist interesse for makkomposten dei siste vekene. Blandt dei er BIR, som er svært entusiastiske til komposten. Det ser ut til at dei er villige til å støtte etablering av makkompost i Bergen kommune med inntill 1000 kroner (søk her). Det betyr at du kan sette opp ein makkompost utan noko utlegg. Dykkar engasjement har smitta og Bergens Tidende har fått nyss om makkkomposten. Det førte til ein liten reportasje.

Ynskjer du meir informasjon om korleis du kan lage komposten sjølv? Sjå tidlegare innlegg.

Hugs at dette også er god fiskemakk.

Ynskjer dykk ein fin sommar!

Foto: Peter Hartl

Sommarfri

Grønare kvardag tek sommarfri og er tilbake til hausten. Takk for all respons og tilbakemeldingar eg har fått. Utruleg kjekt! Om du har ynskjer for haustens innlegg eller eit tips du ynskjer å dele, send gjerne ein email til post@gronarekvardag.no. Send gjerne bilete av hagane dykkar, kompostprosjekt eller reduseringsprosjekt. For oppdatering av nytt innlegg kan de enten følgje Grønare kvardag på mail (lenke til venstre på sida), på Facebook, Twitter og Pinterest.

7671585454_64f30f4019_h
Dag Endre Opedal

Planar for sommaren? Kva med å utforske ditt nærområde? Det eksotiske utland har ein tendens til å overskygge Noreg, men det er mange fine plassar å besøke, som til dømes Vøringsfossen (Eidfjord i Hordaland). Kanskje du til og med kan bli overraska over di eiga heimbygd/ by? Ynskjer dykk ein riktig fin sommar. Sjåast til hausten!

Beste helsing Kristine

Toppfoto: Ram Yoga

Menskopp

På trass av at vi lever i 2015 er mensen framleis eit tabu. Det kan vere ein av grunnane til at menskoppen, som har eksistert sidan 1930-tallet, ikkje er meir brukt. Gjennom ei livstid vil kvinner i snitt kaste mellom 100 til 140 kg sanitetsprodukt. I tillegg inneheld dei kunstige kjemiske stoffer som til dømes det hormonforstyrrande Dioxin. Tenk deg at du kunne kutta dette heilt i frå innkjøpslista di, og gått over til eit søppelfritt alternativ. Kva med å sjekke ut menskopp?

Kunstig kjemi i bind og tampongar

Tampongar, som er eit vanleg sanitetsprodukt for mange kvinner, er laga av ei blanding mellom bomull og viskose (ryan). Desse produkta er klora, og eit biprodukt av dette er Dioxin og desinfeksjonsbiprodukt (DBPs) som trihalometan. Dioxin er hormonforstyrrande og eit kjendt kreftframkallande stoff (karsinogen). Når vi et kjemikaliar får vi hjelp av enzym i spyttet og magesyra til å bryte ned og skilje ut kunstige kjemiske stoffer. Vegen gjennom huda og til organa våre derimot, er kort og uproblematisk. Når kunstige kjemiske stoff først har inntatt kroppen er dei vanskelege å skilje ut. Desse stoffa er også tilstade i bind. I tillegg er leverandørane hemmelegheitsfulle angåande kva andre kjemiske stoff binda består av. Dette er urovekkande, særskild for dei med barbert underliv som får mykje meir direkte hudkontakt med sanitetsprodukta. Bloggaren Andrea Donsky brende eit konvensjonelt bind og eit økologisk bind for å samanlikne flammane, og det var klart mykje større flammar frå det konvensjonelle produktet. Det er skremmande å sjå forskjellen og ein kan spørje seg kva det er som gjer at det konvensjonelle bindet brenn så fort. Vi tek for gitt at produkt som er masseproduserte og ein del av vår kvardag er nøye dokumenterte. Vår moderne verd har eit høgt produksjonstempo, og mange av vidunderprodukta som er raske og lette å produsere, veit vi dessverre veit alt for lite om. Som forbrukar er det omlag umogeleg å halde seg oppdatert. Den lettaste løysninga er å forhalde seg til færre produkt.

Menskopp kan brukast 12 timar samanhengande

Tampong bør skiftast kvar 4. time, ikkje fordi den er full av væske som mange trur, men fordi den begynner å rotne i kroppen. Sidan tampongen tar opp all veske i kjeden, forstyrra den balansen i kjeden. Fleire gynekologar tilrår difor ikkje kvinner å bruke tampong. Menskopp har ingen kjende ulemper, og kan brukast i opptil 12 timar utan tømming. I motsetning til tampong som trekk til seg veske, samlar menskoppen den opp, og tørker difor ikkje ut skjeden. Det betyr at du kan bruke koppen før du får mensen, utan at dette vil irritere skjeden. Visste du at du til og med kan symje med menskopp? https://youtu.be/r-C4p3Dtz74

Kva kopp bør eg velje?

Det er mange ulike typar menskoppar og det anbefalast å kjøpe ein kopp av medisinsk silikon eller naturgummi, då desse har minst utslepp av kunstige kjemikaliar. Dei fleste koppane seljast i to størrelsar. Ein for dei som har født og ein for dei som ikkje har født. Størrelsar er individuelt og nokre som ikkje har født kan framleis trenge å bruke den største størrelsen. Kapasiteten på koppen har ikkje so mykje med bredda på koppen å gjere, men med lengda og forma på koppen. Koppar med «klokkeform» har meir kapasitet en spisse koppar. Nokre vel likevel spisse koppar fordi dei merkast mindre. Dersom ein kjenner koppen sjølv om den er satt inn riktig, bør du bytte til ein kopp med anna størrelse eller form. Menskoppen blir produsert med ulike lengder og grader av stivhet. Nybegynnarar blit tilrådd å velje ein stivare kopp sidan den er lettare å sette inn. Eg anbefalar deg å sjå Precious Stars Pads sine informasjonsvideoar som du finn fleire plassar i denne artikkelen. På trass av formidlaren sin unge alder, er dette ei av dei beste informasjonssidene om menskoppar, og kan gje deg ein god peikepinn på kva kopp som vil passe deg. https://youtu.be/_G87oBd6rOw Oversikt frå Menskopp.org Menskopp hard/mjukheitsskala, 1= mjukast, 10=stivast: Si-Bell 1 CupLee: 1.2 Meluna (Small Soft): 1.5 FemmyCycle: 1.7 IrisCup: 1.7 SheCup: 2 LilyCup: 2 RubyCup: 2 Green Donna (large/small) 2 LadyCup (large/small, kanten er tjukkare enn resten):  2 Fleurcup (large/small): 2 Meluna (Medium Soft): 2 Femmecup (i midten, botnen og kant er tjukkare): 2.5 Naturcup (Large, mjuare i botnen en i kanten): 3 Miacup (Large/small): 3 JuJu (large/small): 3 Diva Cup (large/small):  4 Small Lunette: 4 Meluna (X large, large, og Small classic, kanten er tjukkare en resten): 6 MoonCup UK (large/small):  7.5 Keeper Moon Cup (large/small): 7.5 Large Lunette: 8 Yuuki (large/small): 8.5 Mpower: 9 Medium Original Meluna: 9.5 Keeper (generelt tjukkare):  10

Korleis sette inn og ta ut menskoppen

Det er mange ulike måtar å sette inn koppen på. Sjå video for tips: https://youtu.be/Nt6L-POE-b0 Det er viktig å få koppen mest mulig inn før den sprett opp dersom du har ein mjuk kopp. Dersom du har ein stivare kopp vil den lettare skli på plass sjølv. Sjekk med fingeren rundt heile kanten for å forsikre deg om at den har bretta seg ut. Om den ikkje har det pressar du litt på koppen med fingeren for å sleppe inn luft og den vil skli på plass av seg sjølv. Det same gjer du når du skal ta ut koppen. Då klemmer du på den slik at vakuumet gjev slepp. Koppen skal då opne seg og du drar den forsiktig ut. Nokre klipper vekk stilken etter kvart, men bruk koppen ein syklus før du eventuelt klipper vekk stilken. Den gjer det raskt å lokalisere enden på koppen. Hugs at sjølv om koppen sit lengre nede enn ein tampong, vil den gjerne skli litt opp og stilken gjer det difor mykje lettare å ta ut koppen. Det er svært viktig å ha god handhygiene kvar gang du tømmer koppen.

Reingjering av menskoppen

Koppen kan skyljast i vatn mellom kvar tømming, og etter endt syklus kokar du opp vatn som du heller over koppen. Såpe er ikkje nødvendig. Om koppen din har ein eigen behaldar, kan du desinfisere koppen direkte i behaldaren. Du kan eventuelt koke koppen i mikrobølgjeomnen. Dersom du ynskjer å fjerne missfarging på koppen kan du koke den med 1 ts. natron. Koppen har ei levetid på 5-10 år.

Kvar får eg kjøpt menskopp?

Reindyrka i Bergen fører dette og dei ligg på rundt 200-300 kr. Dersom du ynskjer å bestille på nett, fører Iherb dei kjende merkene Moon Cup og Lady Cup som er laga av medisinsk silikon. Menskopp.se fører koppar i naturgummi. Du kan og sjekke ut dei norske nettbutikkane; Etikken og Frøya-Natur. Følg Grønare kvardag på Facebook Headerfoto: Menstruationtasse.net

Urban dyrking

Over 80% av oss nordmenn bur i byar (SSB). Forureining, både i luft, vatn og jord er aukande ettersom vi lev tettare og tettare på kvarandre. Tanken på at urban dyrking av frukt og grønt faktisk kan vere eit alternativ for meg og deg, fell oss gjerne ikkje inn. Men det kan vi. Bli med å dyrk byen!

Bergen er til tider den mest forureina byen i Europa, men forureining treng ikkje påverke maten du dyrkar, om du gjer det riktig, i følge Helene Gallis, MDG politikar og forfattaren bak boka; Dyrk byen!. Urbant jorbruk og urban dyrking er eit relativ nytt fenomen i Norge og Herligheten i Bjørvika var det første store dyrkeprosjektet og kom i gang i 2012. Sidan den gong har interessa for urban dyrking auka raskt. Insirasjonen til dei  norske prosjekta kjem frå storbyar som New York og Boston.

Inhabitant blog
Foto: Riverside Park
Dyrk byen!

Forureining er ikkje einaste tanken som slår folk, når dei vurderar å dyrke urbant. Vil folk gjere hærverk? Helene Gallies har besøkt fleire ulike parsell og hageprosjekt i Skandinavia, og gjennom intervju får vi eit innblikk i historiene bak engasjementet til personane bak desse hagane. Fleire fortel at dei i starten var uroa for hærverk, eller at nokon skulle stjele plantar. Erfaringa har omlag utelukkande vore positiv, og fleire fortel at folk er svært respektfulle rundt hagane, på trass av at dei gjerne befinn seg midt i opne, urbane omgivelsar. Kanskje du har ein forlatt hage i nærleiken av der du bur der du kan dyrke? Det er også mange parsellhagar i Bergen, sjølv om nokre av desse har lang ventetid, kan du vere heldig. Om du ikkje føler det er så veldig realistisk å gjere noko ute, er det mange spennande alternativ til innehagar, blant anna er vindaugefarmar eit godt alternativ. Desse kan du enten lage sjølv eller kjøpe ferdige.

Foto: Avanderplujim
Foto: Avanderplujim

Sidan urban jord ofte er nær ulike kjelder til forureining, er det lurt å benytte plantekassar. Desse kan du enten lage frå grunnen av sjølv, eller du kan bruke paller og pallekasser. Du kan velje kva høgde du vil ha på kassane, ettersom pallekassane kan stablast oppå kvarandre. Kva du ynskjer å dyrke, avgjer kor djup kassen må vere.

Kva jord skal eg velje?

Jord er ikkje alltid jord, og mykje av den billigaste jorda vi kjøper, er utvunne av myrer og er lite næringsrik. Jorda er kanskje billig, men du treng mykje gjødsel for å få gode vekstforhald til plantane dine. Sjå her for Fremtiden i våre hender si oversikt over kva produkt dette gjeld. Kompostjord er flott å bruke til dyrkejord, og dersom du har tilgang til jord frå markkompost, vil plantane få ein god start. Jorda frå markkompost er nemling så næringsrik at nokre statar i USA merka det som gjødsel. På trass av det høge næringsinnhaldet, kan du likevell bruke komposten direkte på plantane dine, utan lufting eller behov for å blande det ut med anna jord. Ynskjer du å prøve deg på markkompost? Sjekk ut tidlegare innlegg. Hugs at næringrik jord gjev næringsrike vekster. Om du ikkje har tilgang på kompostjord, bør du blande in ca. 25 liter kjøpt kompost per pallekarm.

Illustrasjonfoto fra Spirea Hageblogg

Eit godt tips i frå, Helene Gallis, er at dersom du skal ha tre-fire høgder pallekarmar, kan du fylle botnen av kassen med større steinar, for so å blande jorda lagvis med hageavfall som kvistar og gras eller liknande. Dette gjev kjøpejorda organisk mareriale og gjev deg bedre jord, samstudens som du blir kvitt litt hageavfall. Du bør rekne 190 liter jord per kasse.

Kvar får eg tak i pallar og pallekarmar?

Pallekarmane har ei levetid på 3-5 år og kan i Bergen kjøpast hos Pallehåntering AS, som held til på Mølhlenpriskaien under Puddefjordsbrua. Karmane kostar mellom 150-200 kr per stykk og europallar ligg på 50 kr stykket. Dersom ein kjøper eit større parti, til dømes slår seg saman med venner eller naboar, kan ein få ein rimlegare pris. Dersom du veljer å bygge plantekasse sjølv, er det lurt å velge ubehandla tre. Kassar som er laga av til dømes impregnert tre kan innehalde CCA, som står for kobber, krom og arsen. Desse stoffa blei til 2002 brukt i treimpregnering for å forsinke rotning av treverket. Jorda som er i kontakt med eller har vore i kontakt med slikt treverk, er ofte forureina. Sjølv om CCA blei forbode i 2002, er det ingen lov som pålegg fjerning av tre med denne impregneringa, og ein bør difor vere litt obs på impregnert matriale.

Foto: Suzie's Farm
Foto: Suzie’s Farm
Kor mange høgder treng eg?

Ei høgd: Ei høgd pallekassar passar godt til dyrking av salat, jordbær, reddik, urter og andre vekster som ikkje har djupe røtter. Desse vekstene passar også til å dyrke i potter eller balkongkasse, inne så vel som ute, så lenge dei får dagslys og helst solrike forhald.

To høgder: To høgder er det vanlegaste å bruke, då dei fleste plantar får nok plass.

Tre høgder: For rotgrønsaker med djupe røtter.

For å skjerme plantane mot kulde og vind, kan du sette opp ein ekstra karm.

Oppsett

Dersom du plantar på jord som truleg er forureina, eller på asfalt eller grus, bør du fore kassen. Til foring kan du bruke geotekstil eller markduk. Markduk får du i mindre parti hos Clas Ohlson. Dersom du treng eit større parti, kan du forhøyre deg med din lokale byggevarehandel eller hagesenter. Markduken hindrar røtene til plantane i å gå ned til den forureina bakken, samstundes som den hindrar at jorda fell gjennom sprinklane på pallen. Det skal også hjelpe med å halde brunsneglen vekke. Dersom du har fleire høgder med pallar, er det ikkje fare for at røtene trekk mot grunnen.  Då kan du i bruke jutesekkar i staden. Kaffibrenneriet i Bergen sel/ gjev vekk jutesekkar. Dei har sjølv parsellhage og fleire sittegrupper som er laga av pallar og jutesekkar, og sel svært god kaffi. Om du er i nærleiken er dette ein fin plass for inspirasjon. Her er det også loppemarked kvar søndag frå 12-16.

Foto: Egoist.Blogg
Foto: Egoist.Blogg

Følg Grønare kvardag på Facebook

Toppfoto: Chiot’s Run

Makkompost

Kvar fjerde pose med mat vi kjøper, hamna i søppelet. Kva med å kaste det i komposten i staden? Kompost frå makk har fått ord på seg for å vere svart gull, dette på grunn av den høge næringsverdien i jorda dei etterlet seg. Jord frå markkompost er så næringsrik, at nokre statar i USA har merka det som gjødsel. På trass av dette, kan du faktisk bruke komposten til å plante i, utan å blande inn anna jord.

Vi har lenge vore uvisse om at mykje at jorda vi kjøper er utvunne frå myrer. I tillegg til at denne jorda er næringslaus og krev mykje gjødsling, fører fjerning av myra til auka utslepp av CO2. Myra er eit viktig karbonlager, og når torva gravast ut, blir karbonet i form av klimagassen CO2 frigjort. Nokre typar jord inneheld opp til 100% torv, sjølv om det står jord på emballasjen (sjå oversikt over ulike produkt her). Kva med å lage din eigen kompost i staden?

Om du ikkje har anledning til å ha ein tradisjonell kompost i hagen eller bakgården, er makkompost eit godt alternativ. Den er luktfri og lett å lage sjølv. Komposten er fin å ha inne, enten i leiligheta eller i vaskekjellaren.

Du treng:

2 behaldarar med same størrelse på karmen, som kan stå oppi kvarandre (eks. bøtter, oppbevaringsboksar, isboksar).

Drill, eventuelt spikar og hammar til å lage hol med

Papir og papp

Jord

Makk

Korleis gå fram:

Makkompost

Vel to behaldarar som kan stå oppi kvarandre. Desse på bilete er kjøpt på Clas Ohlson for 55 kr stykket, pluss 29 for lokket. Det er viktig at du vel ein behaldar som er lystett for at makken skal trivast. Det er ikkje utenkeleg at du allereie har noko heime du kan bruke. Du kan og spør den lokale bakaren til dømes, om du kan få nokre bøtter frå dei.Mange matprodusentar får basisvarene levert i store bøtter som fungera fint til å bruke til makkfarm.

Det viktigaste er at du vel ein behaldar som har ein kant slik som denne på bilete, som gjer at det er litt luft mellom behaldarane. Om behaldaren du vel ikkje har det, kan du legge noko i botnen slik at det blir plass til overflødig veske, også kjent som makk-te.

Lag hol til drenering og ventilasjon

Drill hol i toppbehaldaren til drenering. Ca eit hol per 2 cm. Om du har ein veldig tynn drill, kan du lage fleire hol. Om du drillen er meir en 3,5 mm, kan du vurdere om du vil ha færre hol. Det viktigaste er at overflødig veske kjem igjennom.

Drill hol rundt toppen av den øvste behaldaren. Desse hola tilføre luft til makkomposten. Jo fleire hol, jo betre. Dersom makken ikkje er fornøgd med komposten, vil den rømme uansett. Å la vere å lage nok luftehol for å unngå dette, kan virke mot sin hensikt. God lufting er viktig for ein sunn kompost.

Lag base til makken
3606251960_6fa71943d4_z
Foto: Kisforkate

Klipp opp pappbitar og papir i små remser og legg det i vatn i ca. 15 min. Det kan med fordel ligge lenger. Om du har eggekartongar og tomme toalettpapir-hylser er desse kjempebra å bruke, og makken ser ut til å like desse betre en vanleg papp.

Klipp ut ein pappbit som dekker botnen av toppbehaldaren. Du kan eventuelt bruke ei heil halv avis og klippe den til. Legg den i vatn for ca. 15 min. Klem so ut vatnet frå pappen og papiret og legg dekk bunnen av toppkassa med det utklipte biten av papp eller papir. Den skal dekke heile botnen.

Legg so over strimlene med papp og papir.

Bland inn jord, slik at det er 50/50 jord og papir/ papp.

Tøm makken i behaldaren og legg i matrestar. Det er ulike meiningar om kva som er mest effektivt. Nokon grev matrestane ned i behaldaren, medan andre legg det i ein haug på toppen eller fordelar det utover på toppen. Eg pleier å gjere det sistnemnte, fordi det gjev meg lett oversikt over kor mykje makken et og kor aktive dei er, utan å forstyrre dei for mykje.

DSC_0911

Fukt ei avis og bruk den som lokk over makken. Den hjelp komposten å halde på fuktigheta og gjer det mørkt slik at makken kan arbeide i ro. Makken likar ikkje lys og vil ikkje vere særlig aktive dersom du ikkje har noko å dekke over med. Du kan eventuelt ha noko mørkt over toppen av behaldaren om du føretrekk dette.

Som lokk over sjølve behaldaren kan du bruke lokket som føljer med behaldaren. Hugs å også lag luftehol på lokket om det er tett. Du kan eventuelt bruke ein papirpose eller eit handkle som lokk.

Mat for makken

Makken er som oss, og trivast best med eit variert kosthold. Den er mest effektiv når maten er i små betar, så dess mindre du kuttar opp maten du skal kompostere, dess raskare vil makken ete det.

Det er viktig å ikkje gje makken meir mat en den klarer å ete. Då vil maten begynne å rotne. Dette skapar det varme, og kan i verste fall drepe makken. Dersom du har ein stor makkfarm, vil bestanden tole meir en om du har ein liten bestand. Eg har ca. 1400 makk og dei variera inntak etter temperatur og sjølvsagt kor godt dei likar maten. Komposteringa skjer betrakteleg raskare om ein brukar ei smoothiemaskin eller liknande for å kutte opp maten.

Mange vel å lagre restemat i ein behaldar i kjøpeskapet eller frysen, for so å mate dei ein gong i veka. Du kan eventuelt mate dei annakvar dag, men følg med på at dei et opp det du gjev dei, før du fyller på med meir mat.

Spesielt i starten er det veldig viktig å ikkje fore makken med sitrusfrukt eller noko frå løkfamilien i makkfarmen. Desse irritera huda til makken og er med på å forsure komposten. Dersom makken ikkje er nøgd vil dei forlate komposten.

DSC_0926

LIKAR
MISLIKAR
Det meste av frukt og grønt Sitrusfrukt, syrleg frukt
Avfall frå juicemaskin Sterkt krydra mat, løk, kvitløk
Kokt mat Kjøtt og mjølkeprodukt
Te og te-posar (minus syntetiske teposar). Fjern stiften i posen. Kaffigrut Brød, pasta og prosesserte kveiteprodukt
Knust eggeskal skal hjelpe makken å formeire seg Glinsande papir
Hår, avfall frå støvsugar, serviettar og papirtørkle, eggekartongar, toalettrull-hylser, papir Fett og olje
Fuktig papir og papp i bitar/ strimler
Kjemikaliefritt hageavfall (viktig å ikkje ta for mykje av gangen. Gras skapar varme og kan lage dårleg stemning i markkomposten.
Sagflis og oske
Kvar får du kompostmakk?

Den mest effektive kompostmakken vi har i Norge heiter tigermark. Den er likevell ikkje den mest vanlege, sidan den er sensitiv for temperaturendring. Dei fleste som driv med makkompost i Norge har stort sett kjøpt desse på sportsbutikkar som driv med fiske. Eg bestillte mine gjennom G-Sport ved Bergen Bystasjon. Den er ikkje like effektiv, men er meir harfør. Dei kostar ca 1 kr stykket. Dei fleste sporstbutikkar kan bestille makk, ta kontakt med din lokale forhandlar.

Du kan og grave makk sjølv. Den makken du er ute etter er den som lev i hestemøkk eller i kaldkompost. Dersom du har tilgang til dette kan du grave opp makk sjølv. Ny makk vil komme av seg sjølv til kaldkomposten.

Dersom du startar komposten no i sommar og har anledning til å ha komposten ute, vil sansynlegvis bestanden auke relativt fort. Det er viktig å hugse på å plassere komposten i le for sola slik at dei ikkje blir kokt. God temperatur gjev godt arbeidstempo. Makken er ekstra aktiv i sommartempratur.

Kvar du vel å plassere komposten i leiligheta di er opp til deg. Så lenge dei ikkje står nær ein lufttørkar er dei relativt nøgde.

Makk-te
5650455438_b51b01a77d_z
Foto: Farourflora

Safta som ender opp i den nederste behaldaren er kjent som makk-te og er kjempegod gjødsel. Om du synst du får for lite makk-te, kan du helle vatn over komposten din. Vatnet vil renne igjennom komposten og ende opp i den nederste behaldaren. Dersom du heller vatn gjennom komposten blir ikkje teen like sterk, og kan blandast ut med 1/5 vatn. Dersom du ikkje heller vatn over komposten, og kun brukar det som kjem naturleg blandar du det ut med 1/20 vatn.

Næring i jorda blir til næring i maten

Både det svarte gullet, kompostjorda, og makk-teen er svært næringsrikt. Det er flott i bruk, enten til grønsakshagen din, bedet til naboen eller til blomsten i vinduet. Sidan plantane tek opp næring fra jorda, vil næringsrik jord føre til næringsrik mat, så jorda passar godt til å dyrke urter, salat og grønnsaker i. I tillegg veit du nøyaktig kva jorda inneheld. Ingen torv, ingen kjemikalier. Berre sunn, god jord, rett fra leiligheta di midt i byen.

4589558988_3c78af529c_z
Foto: Elisabeth S.

Ynskjer deg lykke til med komposten!

Ta gjerne kontakt om du har spørsmål:

post@gronarekvardag.no

Toppbilete: CAFNR

Refuse, Reduce, Reuse, Recycle, Rot

Refuse, Reduce, Reuse, Recycle, Rot. Slik lyder null-søppel pioneren, Bea Johnsons« mantra. Avfall er noko vi anser som naturleg, vi ensar det ikkje. Det har blitt ein del av vår kvardag. Vi knyter den fulle søppelposen og stappar den ned i det fulle bossdunken. Sjølv om det er tre dagar til neste tømming er den allereie så full at vi ikkje får att lokket. Burde eg skaffe ein større dunk tenker vi kanskje?

Kva betyr det å kaste? Kvar havnar det? Og kvifor måtte vi kaste det i utgangspunktet?

Lær korleis du kan minske forbruket ditt.

Steg 1: Sei nei til det du ikkje treng (Refuse)

Det viktigaste punktet i denne lista er dette punktet. Sei nei til det du ikkje treng. Det krev at du blir bevisst på alt du tek med deg inn i heimen din (eventuelt lar andre ta med inn i heimen din). Vi likar godt gratisprodukter, som til dømes studentpakken som blir delt ut kvart semester, såpe og sysett frå hotellrommet eller ein fin penn frå ein konferanse. Konsum er meir en eit resultat av ein varehandel. Det skjer når vi tek i mot flyers på gata, når vi tek i mot eit visittkort og når vi plukkar med oss brosjyrer. Vi konsumerar indirekte. For kvar gjenstand vi tek i mot, skapar vi etterspurnad og signaliserar at vi treng meir av desse varene. Det blir difor produsert meir.

Enkle ting du kan gjere for å få ein meir søppelfri kvardag: Rydd mailen din for abonnement og reklame du ikkje les. Sei nei til reklame i posten ved å henge opp ein lapp (Posten tilbyr dette). Ikkje ta i mot gratisprøver og reklamematriell. Ta avstand frå eingongs-produkter som til dømes plastpose, sugerør og plastglas.

4015200933_21193fb4d8_b
Foto: Thomas Andersson
Steg 2: Reduser det du ikkje treng (Reduce)

Vi nordmenn forbrukar heile 2,7 jordklodar. Reduksjon av vårt forbruk er difor ein viktig post for miljøkrisa vi står ovanfor. I tillegg til å ha eit konsum over evne, som også fører til storproduksjon av søppel, ligg vi og på verdstoppen som eit av verdas mest «giftige» befolkning. Dette på grunn av det høge nivået av kunstige kjemikalier vi har i kroppen vår. Mange av varene vi kjøper, som til dømes gore-tex jakker, er behandla med kunstige kjemiske stoffer for å få visse eigenskapar. Fleire av desse stoffane blir ansett som miljøgifter. Om vi i tillegg droppar å vaske det nyinnkjøpte sengetøyet, eller den nye dongeribuksa, vil stoff som kanskje er meint for å halde vekk insekt eller restar etter produksjon av produktet, komme i direkte kontakt med huda. Når vi konsumerar mykje, er dette prosessar som skjer ofte. Velstanden og forbruket vårt blir difor vår byrde. Dersom vi byrjar å evaluere våre materielle ynskjer og behov, er det godt mogleg vi ikkje treng ei ny jakke. Kanskje vi faktisk allereie har to for mykje? Norske menn slit med reproduksjon, og det spekulerast i om dette har samanheng med miljøgiftene vi omgir oss med.

Steg 3: Gjennbruk (Reuse)

Sidan vi i steg 1 tek avstand frå eingangsprodukt, blir desse bytta ut med produkt som kan brukast omatt, som til dømes ein tøypose i staden for ein plastpose. Å kjøpe matvarer i lausvekt, i medbrakt emballasje som kan brukast omatt, er ein flott måte å unngå å ta med seg unødig plastemballasje heim, unngå kunstige kjemikalier rett på matvarene, samtidig som du kjøper akkurat den mengden du treng av dei ulike matvarene. Om du bur i Bergen kan du sjå oversikt over alternativ til emballasjefri mat og drikke her.

4308274479_583cda9372_b
Foto: Chiot’s Run

Ved behov for nye varer som kle og møblar, er det mykje fine alternativ på bruktmarkedet. På Finn.no har dei ein seksjon for sal, ein for ønskes kjøpt og ein for gis vekk. Loppemarked er også eit god alternativ, samt Fretex og vintage-butikkar. Det kan vere lurt å kjøpe varer som kan brukast på fleire måtar. Til dømes ein kaffikopp som og passar som pennholdar, eller ein dress du både kan bruke på kontoret og i selskap.

Steg 4: Resirkuler (Recycle)

Null-søppel livstilen handlar om meir en resirkulering, det handlar om å ta avstand frå søppel før det kjem inn i huset. Dette eliminerar mykje resirkulering. For kvart kjøp vi gjer, bør heile livssyklusen til varen bli vurdert, også varens mulighet for å bli resirkulert. Plastikk er ikkje berre giftig å produsere, konsumere og resirkulere, kvaliteten blir også forringa for kvar gong varen blir resirkulert og ender til slutt opp på søppelfyllinga. Det er lett å bli forført av ord som «nedbrytbar» eller «komposterbar» plastikk. Sjølv om desse produkta blir presentert som «nedbrytbare» ender dei som oftast i vanleg søppel. Desse produkta skapar også stor forvirring blant miljøbevisste forbrukarar og ansatte i resiruleringsbransjen, og produkte ender dessverre ofte med å forringe resirkuleringsarbeidet.

Steg 5: Komposter (Rot)

Det er fleire ulike måtar å kompostere på. Varmkompost og kaldkompost er det mest vanlege i norge. Dersom du ynskjer å starte ein av desse i Bergen, kan du få støtte frå BIR med inntill 1000 kr. For urbane bergensarar er markkompost og elektrisk kompost også eit godt alternativ fordi det både er luktfritt og innevennlig. Markkompost kan du enkelt lage sjølv, men den elektriske komposten er dessverre berre mulig å bestille frå utlandet, noko som gjer den ganske dyr. Komposteffekten er god, og BIR vurderar å innlemme desse to kompostmetodane i deira støtteordning.

423508812_b3c5f9eaec_b
Foto: Joi

Lyst å lære meir? Les Bea Johnson si bok Zero Waste Home. Denne boka er ein perfekt guide for deg som ynskjer ein oversiktleg mal over korleis du kan leve søppelfritt.

Toppbilde: Bogdan Suditu

Ein grønare kvardag

Vi blir oppfordra til å «stemme med lommeboka» i kampen mot kunstige kjemikaliar. Aktivt ta avtand frå innpakning av kle og leikar som kan innehalde gifter, samt å tenke over forbruket vårt generelt. Nordmenn hadde mellom 4-6 ulike kunstige kjemikaliar i blodet for 60 år sidan. I dag er talet oppe i 200-400 hos ein gjennomsnittleg nordmann, noko som gjev oss ein plassering i verdstoppen. Vår velstand har fått noko av skulda (NRK).Som forbrukar kan det følast nærmast uoverkomeleg å få oversikta over dei siste «do-and-dont’s», og kva bør ein verkeleg prioritere?På denne heimesida ynskjer eg å dele mi erfaring og tankar rundt dette feltet. Som ei gardsjente som vaks opp med sjølvmelka melk, viltkjøt og heimedyrka grønsaker, til eit meir urbant liv i Bergen og London, følte eg at eg mista kontrollen over kva matvarene eg kjøpte innehaldt. Mykje at maten vi no får kjøpe, er ikkje lenger mat, men eit produkt. Samstundes ser vi ut til å nærmast ukritisk smøre oss med kremar og parfyme, som inneheld ingrediensar som vi gjerne veit svært lite om.I ein travel kvardag kan det verke overveldande å gjere sjølv mindre endringar i kvardagen, i frykt for at det tek lengre tid. Ynskje om å leve ein grønare livstil er noko mange har, og dersom ein tek det i sitt eige tempo, treng det slett ikkje å vere avskrekkande. Å søke mot ein grønare livsstil har fått litt «flinkisstempel», men det er det ingen grunn til. Planen med denne sida er å lage ein hub der eg samlar informasjon, videoar og bloggar som kan vere nyttig for deg. Kom gjerne med tilbakemeldingar og innspel.

Ser fram til å høyre frå deg.

Beste helsing Kristine

Grønare kvardag har som intensjon å bli ein hub for folk som ynskjer grei og oversiktleg informasjon om korleis ein kan få ein grønare livsstil. Sida er inspirert av Zero Waste-bevegelsen.