Er fossilkle framtida?

Hadde det ikkje vore til god hjelp om nokon gjorde jobben for deg når du skal vurdere nye ting til garderoben din, slik at du ikkje sjølv trong å gjere mykje research for å finne ut nettopp kva tekstil og klesplagg som var mest berekraftig? EU har starta arbeidet med å lage ei miljømerking til nettopp tekstil. I arbeidet med å utarbeide kriteria for denne miljømerkinga har dei invitert inn bransjen sjølv. Når ein no ser på det foreløpige arbeidet ser det ut til at mektige aktørar innan tekstilbransjen har satt narrative i sin favør. Forbruksforskar Ingun Grimstad Klepp held ikkje tilbake når ho seier at dersom dette miljømerket blir lansert slik som det ser ut i dag vil det vere verdas største grønvaskingsprosjekt (sjå hennar innlegg nederst i saka).

Kva er det EU planlegg?

EU-kommisjonen har lag fram eit forslag om å bruke metoden Product Environmental Footprint (PEF) som grunnlag for rangering av miljø- og klimafotavtrykk til sko og kle. Arbeidet med PEF for bruk i denne samanhengen var til høyring i haust, og er i stor grad klar til bruk. Formålet er å gjere det lett for blant anna forbrukaren å velje produkt med lavt fotavtrykk.

Det rammeverket for utrekning av miljø og klimafotavtrykk som ligg til grunne per no, vil føre til at syntetiske material vil bli framheva som gode miljøval. Naturlege material vil på den andre sida komme på andre sida av skalaen, nemleg dårleg ut.

Kort forklaring på kva Make The Label Count-kampanjen jobbar for.

Forslaget frå EU-kommisjonen har møtt sterk motstand, blant anna frå ein internasjonal koalisjon av organisasjonar som står  bak kampanjen; Make the Label Count fordi metoden PEF blir ansett som ein ufullstendig metode i arbeidet med å rekne ut påverknaden kle og sko har på miljøet. Grunnen til det er for eksempel at PEF ikkje tek i mente viktige faktorar som påverkar berekraft. Dette kan bidra til å villeie forbrukaren til å tru at klesplagg er meir miljøvennleg enn det som faktisk er tilfelle, men kva kan gjerast for å gjere denne utrekninga meir representativ?

Kva kan bidra til å gje eit meir reelt bilde av klesplagg sitt klimaavtrykk?

I følgje Make the Label Count er det fleire tiltak ein kan gjere for å få eit betre bilde av miljøpåverknaden til kle (besøk deira nettside for å få direkte oversetting):

Inkluder mikroplastforureining

Det er etterkvart velkjent at kle avgjer fiber både i bruk og ved vask. Når desse kleda er laga av tekstil som ikkje er naturleg, vil det bety at plagga avgjer mikroplast som vil ende i naturen. For å gje eit reelt bilde av kor berekraftig eit plagg er, er det viktig å ta i berekninga om plagget bidrar til mikroplastforureining.

Foto: Daniel Spase

– Kan plagget gå tilbake til jorda eller tilbake til produksjonssirkelen?

Den sirkulere naturen til naturfiber er ikkje tatt med i betraktning PEF. Tekstilar som består av reine naturmaterial (100% ull, silke, bomull, lin. hamp etc.) kan i teorien komposterast og bli til jord. Syntetiske, fossilbasert tekstil vil aldri gå tilbake til jorda og kan bidra til mikroplastforureining til jord, luft og vatn.

– Inkluder kor lenge er plagget i bruk

Å ha med plaggets brukstid i rekneskapen når ein skal rangere kor miljøvennlege kleda våre faktisk er, er ein viktig faktor som per i dag ikkje ser ut til å vere ein del av EU-kommisjonen sin plan. Plagg som har lang brukstid er meir berekraftige enn kle som har kort brukstid. Kle av reine material blir ofte brukt over lengre tid enn kle som er laga av syntetiske material. Les meir om teori tilknytta forbruk frå tidlegare blogginnlegg.

Foto: Frantisek Duris

– Inkluder alle utslepp relatert fossile kjelder

Medan naturfiber si utrekning inkludera alt frå drivhusgass, land og vassforbruk, blir ikkje miljø- og klimafotavtrykket til fossilbasert tekstil utrekna på same måte. Utrekninga av klimafotavtrykket til fossilbasert tekstil inkludera ikkje «raw material formation», noko som føre til at fossilbasert tekstil kjem urettmessig ut som eit meir berekraftig val enn naturleg tekstil. Fossilbasert tekstil er definitivt vinnaren dersom EU-kommisjonen får gjennom bruken av PEF slik den står i dag. Det er viktig at dei tek med heile produksjonslinja i utrekninga av miljø og klimafotavtrykket til fossilbasert tekstil.

– Inkluder produksjonspraksis

Vurdering av fiberproduksjonen skjer utan at det blir tatt inn i berekninga om det har blitt brukt berekraftige landbruksmetodar. Her går det tapt ein viktig moglegheit til å stimulere til berekraftig landbrukspraksis, og EU legg ikkje til rette for oppnåing av sitt eige mål om å beskytte og oppattrette naturlege økosystem.

– Sosial påverknad

Den sosioøkonomiske påverknaden av fiber og tekstilproduksjon er ikkje tatt i betraktning i PEF-metoden. For å få eit berekraftig samfunn må vi vi også ta den sosioøkonomiske påverknaden i betraktning.

Makethelabelcount.org

Sterkt innlegg frå professor Ingun G. Klepp, OsloMET.

Fossilkle er ikkje framtida

Det er viktig å bruke på ny resursar vi allereie har i forbruksloopen, men som Make the Label Count-kampanjen viser, gjev ikkje EU-kommisjonen sitt arbeid det heilskaplege bilete av klimaavtrykket til tekstil slik det står skissert no. Dersom EU-kommisjonen går vidare med dette arbeidet utan å gjere endringar kan det få store følger for naturleg tekstil, som risikera å bli utkonkurrert av fossilbasert tekstil, på tross av dei nevnte negaitve konsekvensane over, som til dømes opphavet til fossiltekstil og at det avgjer mikroplast. Dersom det ikkje blir gjort endringar risikera vi at tradisjonsplagg som bunad vil bli merka som miljøversting, sjølv om dette er eit antrekk i naturtekstil som vi brukar over mange år, og som gjerne går i arv. Følg gjerne arbeidet til denne kampanjen og vis ditt engasjement, dersom dette er noko som er viktig for deg. 

Svolten på meir?

Har du lyst til å nerde deg i forbruksforsking? Sjekk ut nettstaden Klesforskning for meir info.

Les Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp sin kronikk i tekstilforum: EU truer bunaden.

Ynskjer du informasjon og inspirasjon til korleis du kan få ein meir berekraftig, lettstelt garderobe? Sjekk ut boka Lettstelt her.

Sjekk ut intervjuet eg gjorde for ZERO WASTE NORGE med berekraftskonsulenten Anne Blirup, som står bak Sustainaware. Intervjuet har tittelen; A circular approach to textiles.

For eit meir historisk perspektiv rundt forbruk kan intervjuet eg gjorde for ZERO WASTE NORGE med historikaren Susan Strasser vere spennande for deg; What can we learn from our history.

We can't let the best be the enemy of the good – Prof. Dag O. Hessen [Season finale] Zero Waste Nation

Welcome to a talk about tipping points and where change needs to come from, as the award-winning professor, author and biologist Dag O. Hessen joins us in our season finale.Dag timely released a book about tipping points, just at the same time as the pandemic struck us. Is there any correlations here? Check out his book "Verden på vippepunktet" here (E-book / audiobook). For a physical book, check out your local book store (unfortunately only available in Norwegian). Dag O. Hessen is also one of the nominations for the Nordic Council Environment Prize. Read more about his work her.Do you want to learn more about the work we do at Zero Waste Norway? Check out http://www.zerowastenorway.no. 
  1. We can't let the best be the enemy of the good – Prof. Dag O. Hessen [Season finale]
  2. Have your cake and eat it too – in reusable takeaway containers. Jocelyn G. Quarrell, GO Box
  3. What can we learn from our history? Historian Susan Strasser
  4. The psychology behind being a change agent – Per Espen Stoknes
  5. Food and our environment – how did it get so complicated? – Dr. Cate Shanahan

Om Grønare kvardag

Grønare kvardag inneheld ikkje sponsa eller betalte innlegg, og er støtta av lesarane gjennom Patreon. Nettstaden er utforma av Kristine Ullaland som til dagen jobbar i Zero Waste Norge. Denne posten er laga med støtte frå Patreon-støttarane; Stian, Frieda N., Mari H., Astrid K., Siri T. L., Ida N. , Rakel Y., Tarynn M., Siri, K. H., Synnøve Ø. og Kristoffer U. Takk for dykkar bidrag! Dykkar bidrag gjer det mogeleg for Grønare kvardag å halde fram med arbeidet. Støtt Grønare kvardag på Patreon du også – meld deg på her.

Toppfoto: Hanna Morgan

Denne nettstaden brukar Akismet for å redusere søppelpost. Lær korleis kommentarane dine vert handsama.